5 mammafeil jeg stadig begår
Jeg så et innlegg i en hundegruppe på Facebook hvor et medlem spurte om ting vi gjør «feil» med hundene våre. Uperfekt, altså. Herlighet, så befriende å lese! Jeg skrev vel kommentaren med flest likes (og dermed aller mest uperfekt, antar jeg…) til det innlegget, og det fikk meg til å tenke på å skrive noe lignende her – bare med å bytte ut «hund» med «barn». For altså, jeg er vel en nesten like uperfekt mamma som jeg er uperfekt hundeeier.. ;-)
5 mammafeil jeg (skamfullt) kan innrømme at jeg begår:
1. Skjermtid er hellig tid… For mammaen
Jeg har helt ærlig ingenting imot å la barna se på verken TV eller nettbrett. Hey, hun får til og med låne telefonen min til å titte på film og serier, så lenge hun lover å prøve å ikke miste den i bakken. Så lenge vi har eller har planer om å gjøre en eller annen aktivitet sammen som krever at vi beveger oss litt, har eller skal være ute en god stund i løpet av dagen og at vi sørger for å tilbringe tid sammen – ser jeg på skjermtiden som hellig. For meg selv. Hun kan se en episode eller to av det hun måtte ønske, mens jeg med god samvittighet kan ta meg tid til å gjøre noe jeg ellers ville ha gjort mens hun sover eller i barnehagen – noe som begge er tidspunkt for jobb eller skolearbeid for meg. Vinn-vinn! Det skal sies at det ikke blir lange tiden hver dag, det hadde nok ingen av oss orket, men at det blir litt nesten hver dag? Yep. Guilty.
2. Jeg sniker meg til godteri hver kveld
Barn skal være sunne. Ordet «sunn» for meg er nok noe helt annet enn det de fleste legger i ordet, men det får vi ta en annen gang. Poenget mitt er at godteri hver dag er uaktuelt i dette hjemmet. For husholdningen bestående av de under 165… Som da er henne. «Godteri kan vi spise på lørdag» sier jeg, mens jeg smiler for meg selv idet jeg tenker på sjokoladeplatene (jadda, i flertall her altså) som venter på meg i bilen etter sengetid for henne.
3. Hvite løgner
Apropos punktet ovenfor; av og til dukker det altså opp noen nødvendige, hvite løgner. Som når jeg har glemt å kaste sjokoladepapiret for så å kaste noe annet oppå slik at hun ikke merker det. «Hvorfor ligger det et tomt sjokoladepapir på bordet?» kan av og til få svaret «oi, ja, jeg fant det da jeg vaska under sofaen i går, fysj, det har nok lagt der siden lørdag»… Altså.. Ups..?
4. «Det er fremdeles natta nå»
Jeg digger at selv om Sienna har grei kontroll på klokken, så har hun ikke peiling på hva klokken er når det er tid for å stå opp. «Er det morgen nå?» kan hun finne på å spørre. Er klokken så mye som ett minutt unna å være 07.00, er svaret enkelt og greit: «Nei, det er fortsatt natta». Og hun sover videre. Uten protest. Haha! Jeg har alltid alarmen på rundt klokken åtte – og aller helst vil jeg sove til den vekker meg.
5. Jeg lokker
Jeg vet at det er feil, jeg vet at det bare biter meg selv i rumpa og jeg er fullstendig klar over at det finnes så mange andre (og langt bedre) alternativer. Men; av og til er det lokking som må til. «Hvis du er skikkelig flink til å rydde rommet ditt nå, skal du få velge deg et blad på butikken» er nok det som går mest igjen. Du kan eventuelt bytte ut «rydde rommet ditt» med «å legge på plass fargestiftene», «ikke mase om godteri» eller «legge deg uten mas i kveld». At jeg med den største glede kjøper blad som fremmer både leseglede, kreativitet og kvalitetstid i sofaen sammen uten at hun trenger å jobbe for det, trenger hun strengt tatt ikke å vite på en stund..
Om jeg har troen på at jeg vinner prisen for «årets mamma»? Vel, nei. Heldigvis er det ikke målet mitt heller, den eneste bekreftelsen jeg trenger på at jeg er perfekt som uperfekt, får jeg hver eneste dag av hovedpersonen selv.
