Et begrep jeg har blitt ordentlig glad i helt siden første gang jeg skrev om det i Ledernytt for et par år (?) siden, er «Job crafting». Kort og godt går dette altså ut på å se på jobben du gjør mer helhetlig og i det større bildet enn de oppgavene du har foran deg. Det å fokusere på hvorfor du gjør som du gjør og hva andre får ut av at du strekker deg langt for å bli den beste du kan være på arbeidsplassen er en så ufattelig god motivasjon – jeg tror ikke det er mulig å noensinne bli lei av jobben sin om en har job crafting som et viktig fokus.

For å forklare nærmere har jeg valgt å utdype det hele med eksempler fra noen av mine egne yrker.

Forfatter
Selv om jeg ikke skriver på langt nær like mange timer som jeg gjør de andre jobbene mine, er jeg likevel forfatter på fulltid – og vel så det. Jeg tenker og føler hele tiden – noe som igjen styrker mine skriveferdigheter og ikke minst utsikter for fremtidige bøker. Uansett. Jeg kunne ha valgt å tenke at jeg skriver og tjener penger på det. Men, med job crafting blir tankegangen en helt annen. I stedet for å tenke at jeg «bare» skriver, blir tankegangen med job crafting at jeg; underholder, setter ord på tanker og følelser andre kanskje sliter med å få ut, jeg kan bryte grenser og jeg kan belyse viktige temaer. Jeg kunne ha ramset opp langt mer her, men jeg skal forholde meg kortfattet slik at poenget kan komme litt tydeligere frem.

Butikkmedarbeider
Joda, jeg er «bare» butikkmedarbeider på Stormberg og Enklere Liv. Det eneste jeg gjør er å selge varer, pakke ting i poser og snakke med folk jeg sannsynligvis ikke vil ende opp med å prate med i andre situasjoner enn dersom (vel, når) de velger å handle hos meg igjen. Hvor flatt og lite spennende høres vel ikke det ut? Jeg tenker absolutt ikke på disse jobbene på den måten. Jeg er absolutt ikke «bare» en selger. Jeg er den som alltid smiler og er vennlig, den som alltid vil ønske deg en fin dag, kveld eller en god helg. Jeg er den som hjelper deg med å finne de riktige produktene for nettopp deg. Jeg er den som sørger for at et lite barn får gode klær som vil gjøre barnehagedagen hakket bedre, eller den som hjelper deg med å finne turtøyet du skal ha med deg på ditt livs eventyr. Jeg er den som hjelper eldre med å finne produkter tilpasset deres livsstil, noe som rett og slett gjør deres liv litt enklere. Jeg er den som mer enn gjerne slår av en prat med deg som kanskje ikke har så mange å snakke med. Jeg er den som hører på problemer og finner løsninger på de av dem som kan ordnes opp i – eller bare lytter til de det dessverre ikke er mulig å kjøpe løsninger på i en butikk. Jeg er den som er med på å skape vekst i fantastiske bedrifter som selger produkter så gode at det er en fornøyelse å få lov til å anbefale og ikke minst selge dem til forbrukerne. Som du helt sikkert forstår, kunne jeg har fortsatt i en halv evighet – om ikke enda lenger.

Er det rart at jeg føler meg uendelig heldig som får lov til å gjøre akkurat det jeg gjør? Herlighet, så takknemlig jeg er for akkurat de mulighetene som har åpnet seg opp for meg. Ord kan virkelig ikke beskrive det godt nok! Jeg er sikker på at et fokus på det større bildet og det mer helhetlige ved jobben din kan være med på å gjøre mye positivt for deg – både i ditt liv og for de som arbeider sammen med deg. Jeg er ganske sikker på at det lyser gjennom meg at jeg elsker det jeg gjør, uansett hvilket arbeid jeg har foran meg.

Det å vite at det jeg gjør er så uendelig mye mer enn oppgavene mine for dagen er så viktig. Jeg kommer aldri til å bli lei av å leve av nettopp det jeg lever av. Om jeg så fikk milliarder på kontoen ville jeg ikke ha byttet ut min arbeidshverdag mot noe som helst i hele verden. Å kunne si det på hånden på hjertet er en ufattelig fin følelse jeg unner alle å kjenne på.

I går fikk jeg en kommentar som fikk meg til å reagere på noe jeg utallige ganger tidligere har tenkt på og irritert meg over. Kommentaren i seg selv var fin – og ikke minst viktig. Den lød som følger:

«Jeg lurer litt på hvorfor du oppdaterer og «styrer» mye med bloggen for tiden, akkurat nå når du og din datter har ferie? Du har tidligere skrevet at all din tid sammen med din datter er kvalitetstid og at dere får aldri nok av den? Bare noe jeg har lagt merke til og undret meg over når jeg leser :)» 

Jeg ble oppriktig glad for denne kommentaren. Nå skal det sies at jeg på ingen måte følte meg truffet, men det kunne jeg like gjerne ha gjort. Jeg ser det over alt; foreldre som plukker opp telefonen rett som det er for å svare på meldinger, sjekke Facebook, oppdatere Snapchat eller sjekke andres relativt uviktige stories. Det gjør meg trist. Det er klart at barna våre må lære seg at vi ikke alltid kan leke eller svare dem øyeblikkelig; vi voksne har også andre ting å gjøre. Jeg mener ikke at vi skal kaste alt vi har i hendene for hvert eneste «mamma, se nå!» – når vi er opptatt med noe som faktisk kan kategoriseres som viktig.

Det å bruke så mye tid på nettet og på sosiale medier som det vi gjør i dag, ser jeg på som negativt på mange måter. Jeg lurer på hva barna føler dersom mor ikke kan ta seg tid til verken lek eller helhjertede dialoger uten svar som «mmmmmhm…» fordi de er for opptatt til å høre hva barnet har å si. Har teknologien blitt viktigere enn barna?

Selv har jeg tatt tak og sørget for at dette ikke skjer med oss. Den tiden jeg har sammen med Sienna er hellig. Når jeg oppdaterer bloggen, sitter på Facebook eller i det hele tatt plukker opp telefonen for annet enn å svare på anrop eller sjekke om meldingen som tikket inn var fra jobb eller noe annet viktig, er det i en av følgende situasjoner: 1. Når hun sover, 2. Er hos pappaen sin eller 3. Er opptatt med noe annet. Jeg sier ikke at mitt valg er det eneste riktige, men at vi alle bør tenke over hvordan vi bruker sosiale medier og ikke minst den hersens mobiltelefonen som føles like viktig å ha i umiddelbart som det å ha på en truse under tettsittende jeans, er helt klart.

Tusen takk til deg, «Pappa til 3» som våget å spørre – og ikke minst for at du spurte på en så fin måte. Jeg vet at dersom dette var et tema som hadde truffet meg, ville jeg utvilsomt ha tatt tak og ikke minst tenkt over mine valg. Nettopp derfor er din kommentar så viktig, selv om det i dette tilfellet heldigvis ikke var som det så ut. Ofte er det nemlig nettopp det.

Jeg kommer til å si «bare vent litt, mamma skal bare…» utallige ganger til i løpet av Siennas levetid. Men, det skal aldri bli sagt fordi jeg må oppdatere Facebook-statusen min eller sjekke stories. Det er helt sikkert. 

Et slikt innlegg skulle jeg utvilsomt ha fått kloa i da jeg selv satt med en liten bylt i armene mine for aller første gang, høsten 2013. Det er ikke rart om det føles overveldende; det er det også, og slik skal det være. Tenk det, du har blitt en forelder! Det er så stort, så altoppslukende og så innmari fantastisk på én og samme tid. Følelsen kan ikke beskrives med noe annet i hele verden – og det kan heller ikke følelsen av å brått ha blitt plassert i en helt annen rolle, en helt annen situasjon enn du noensinne har vært i.

Det er på alle tenkelige vis vidunderlig, men det er også en rar følelse å brått stå med begge beina plantet i en ny tilværelse. Nettopp derfor skriver jeg dette innlegget som gir mine personlige tips til alle nybakte foreldre – basert på det jeg selv kunne ønske noen fortalte meg den gangen.

Baby-Sienna♥ Og neida, med ny blogg følger det heldigvis ikke med eksponering av henne. De bildene jeg vil komme til å dele er fremdeles godt sensurert, eller – som i dette tilfellet – babybilder hvor hun på ingen måte er gjenkjennelig i dag. 

Mine beste tips til nybakte foreldre: 

♥ Dersom du føler at det er riktig, er det sannsynligvis det
Jeg vet hvor vanskelig det kan være å føle seg selvsikker i en rolle som nettopp har blitt utdelt deg, men det ligger mye sannhet i dette punktet. Nesten uansett hva det måtte gjelde med den lill; dersom du føler at det er riktig, er det mest sannsynlig det. Det gjelder alt ifra amming til flaskemating, til rutiner og aktiviteter. Det er så viktig å ikke la seg presse til noe man ikke selv ønsker, bare fordi andre med mer erfaring forteller deg at det de gjør med sitt barn er det riktige.

♥ Vit at du finner ut av det
Dette hører til punktet ovenfor, men fortjener et eget, lite hjerte likevel. Er du usikker? Redd for at du gjør noe feil? Føler du deg mislykket? Vit at du finner ut av det. Det meste kommer med erfaring! Spør gjerne noen du stoler på og som ønsker det beste for deg og babyen din, om råd. Helsestasjonen er gull verdt der, ikke vær redd for å spørre. Du har nettopp blitt mor – det er ikke meningen at du skal være «verdensmester» med en gang (det blir du for så vidt heller aldri).

♥ Ikke kast bort verdifull egentid
Om du, som meg den gangen, har en baby som aldri sover – ikke sløse bort den verdifulle egentiden på alt du føler at du «må» gjøre når babyen endelig har sovnet for en stund. Det er ingenting i veien for å la baby bli med på både husvask, klesbretting og trening! Dersom du heller gjør slike ting i babyens våkne tid (bæresjal- eller sele er gull verdt) får du langt bedre tid til å bare nyte stillheten og tiden med deg selv når du kan. For meg ble dette et utrolig viktig punkt. Jeg presset meg så til det ytterste med å få alt gjort når hun sov, at jeg aldri rakk å sove, slappe av, se serier eller lese bøker – alt det jeg elsket og elsker å gjøre, og som jeg «må» presse inn tid til for å ha det godt med meg selv. Det blir mer enn nok tid til kos, prat og å bare stirre uavbrutt på babyen din likevel – så ikke kast bort tiden du har helt for deg selv på ting du føler deg forpliktet til.

♥ Ikke vær redd for å be om hjelp
Jeg vet at min familie hadde sett for seg å få passe Sienna langt mer enn det de fikk. Ikke at jeg personlig ville ha levert henne fra meg i timevis for å gjøre «ingenting», men det er da virkelig ingenting i veien for å la besteforeldre, tanter eller onkler få lov til å trille rundt i nabolaget mens du slapper av, sover, tar en dusj eller ser en episode av favorittserien? De aller fleste vil elske å få tilbringe tid med den lille, samtidig som alle som er glad i deg vil stille opp med den største selvfølge så langt det går.

♥ Ingen andre har peiling på hva vi driver med, heller
Og du? Vi andre har heller ikke peiling på hva vi driver med. Idet vi har fått dreisen på amming, skal babyen til med fast føde. Når vi endelig har fått inn en god rutine, endres den som følge av tannfrembrudd, bivirkninger av vaksine eller et utviklingsprang. Det kommer alltid nye utfordringer og vi er alle sammen om å egentlig ikke ha peiling på hva vi driver med. Vi finner ut av det, det vil du også gjøre!

Del gjerne innlegget med en nybakt mor eller far!