Bloggnorge.com // Lizbeth Osnes – Behind the scenes
Start blogg

Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Stikkord: mammablogging

5 mammafeil jeg stadig begår

Kategori: Mammalivet | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 29. september , 2018 kl. 10:37

Jeg så et innlegg i en hundegruppe på Facebook hvor et medlem spurte om ting vi gjør «feil» med hundene våre. Uperfekt, altså. Herlighet, så befriende å lese! Jeg skrev vel kommentaren med flest likes (og dermed aller mest uperfekt, antar jeg…) til det innlegget, og det fikk meg til å tenke på å skrive noe lignende her – bare med å bytte ut «hund» med «barn». For altså, jeg er vel en nesten like uperfekt mamma som jeg er uperfekt hundeeier.. ;-)

5 mammafeil jeg (skamfullt) kan innrømme at jeg begår: 

1. Skjermtid er hellig tid… For mammaen
Jeg har helt ærlig ingenting imot å la barna se på verken TV eller nettbrett. Hey, hun får til og med låne telefonen min til å titte på film og serier, så lenge hun lover å prøve å ikke miste den i bakken. Så lenge vi har eller har planer om å gjøre en eller annen aktivitet sammen som krever at vi beveger oss litt, har eller skal være ute en god stund i løpet av dagen og at vi sørger for å tilbringe tid sammen – ser jeg på skjermtiden som hellig. For meg selv. Hun kan se en episode eller to av det hun måtte ønske, mens jeg med god samvittighet kan ta meg tid til å gjøre noe jeg ellers ville ha gjort mens hun sover eller i barnehagen – noe som begge er tidspunkt for jobb eller skolearbeid for meg. Vinn-vinn! Det skal sies at det ikke blir lange tiden hver dag, det hadde nok ingen av oss orket, men at det blir litt nesten hver dag? Yep. Guilty.

2. Jeg sniker meg til godteri hver kveld
Barn skal være sunne. Ordet «sunn» for meg er nok noe helt annet enn det de fleste legger i ordet, men det får vi ta en annen gang. Poenget mitt er at godteri hver dag er uaktuelt i dette hjemmet. For husholdningen bestående av de under 165… Som da er henne. «Godteri kan vi spise på lørdag» sier jeg, mens jeg smiler for meg selv idet jeg tenker på sjokoladeplatene (jadda, i flertall her altså) som venter på meg i bilen etter sengetid for henne.


3. Hvite løgner
Apropos punktet ovenfor; av og til dukker det altså opp noen nødvendige, hvite løgner. Som når jeg har glemt å kaste sjokoladepapiret for så å kaste noe annet oppå slik at hun ikke merker det. «Hvorfor ligger det et tomt sjokoladepapir på bordet?» kan av og til få svaret «oi, ja, jeg fant det da jeg vaska under sofaen i går, fysj, det har nok lagt der siden lørdag»… Altså.. Ups..?

4. «Det er fremdeles natta nå»
Jeg digger at selv om Sienna har grei kontroll på klokken, så har hun ikke peiling på hva klokken er når det er tid for å stå opp. «Er det morgen nå?» kan hun finne på å spørre. Er klokken så mye som ett minutt unna å være 07.00, er svaret enkelt og greit: «Nei, det er fortsatt natta». Og hun sover videre. Uten protest. Haha! Jeg har alltid alarmen på rundt klokken åtte – og aller helst vil jeg sove til den vekker meg.

5. Jeg lokker
Jeg vet at det er feil, jeg vet at det bare biter meg selv i rumpa og jeg er fullstendig klar over at det finnes så mange andre (og langt bedre) alternativer. Men; av og til er det lokking som må til. «Hvis du er skikkelig flink til å rydde rommet ditt nå, skal du få velge deg et blad på butikken» er nok det som går mest igjen. Du kan eventuelt bytte ut «rydde rommet ditt» med «å legge på plass fargestiftene», «ikke mase om godteri» eller «legge deg uten mas i kveld». At jeg med den største glede kjøper blad som fremmer både leseglede, kreativitet og kvalitetstid i sofaen sammen uten at hun trenger å jobbe for det, trenger hun strengt tatt ikke å vite på en stund..

Om jeg har troen på at jeg vinner prisen for «årets mamma»? Vel, nei. Heldigvis er det ikke målet mitt heller, den eneste bekreftelsen jeg trenger på at jeg er perfekt som uperfekt, får jeg hver eneste dag av hovedpersonen selv.

Annonser

10 tanker i natten

Kategori: Tanker og meninger | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 20. september , 2018 kl. 02:34

♥ Hvordan i alle verdens dager kunne jeg bli så heldig..? Jeg hadde aldri kunnet drømme om et så fantastisk liv som det jeg lever i dag, for bare få år siden. Jeg må stadig klype meg i armen, dette livet er helt utrolig. På alle tenkelige vis.

♥ Er det alltid greit å følge hjertet? Selv når det hjertet sier, også indirekte forteller deg at noen vil ende opp med å bli såret av dine valg..? Har man egentlig rett til å velge ens egen, egoistiske lykke fremfor respekt for noen andre?

♥ Er det dyrt å bytte kulelager på bilen? Kan jeg greie det selv? Kan jeg få en kompis til å ordne det for meg? Vil det koste ekstremt mange tusenlapper, eller er det dumt av meg å utsette noe jeg burde ha klart å fått i orden først som sist?

♥ Hvorfor er det slik at enkelte mennesker ser ut til å ha lyst til å ha et dårlig liv? Hva er det som får dem til å styre livet sitt inn på totalt feil spor, helt blottet for muligheten til lykke og et godt liv?

♥ Burde jeg male tapetveggen i stuen min matt svart, eller Deco Blue? Oslo, kanskje? Vanskelige valg, enkelt liv.

♥ Hvorfor er det så ufattelig vanskelig å legge seg, selv om man er både trøtt og må tidlig opp på jobb dagen etter? Hvorfor i alle verdens dager kan jeg ikke stupe kråke inn i sengen min nå, slik at jeg i alle fall får et OK antall timer søvn før alarmen ringer og en ny dag skal starte?

♥ På fredag skal jeg ta solarium. Og bleke tennene. Og dynke håret mitt i hårkur for så å sitte med den i i minst én time, samtidig som ansiktet mitt stivner av en eller annen ansiktsmaske. Hvorfor tar jeg meg så sjelden tid til sånt, når det gjør så mye for meg?

♥ Skal jeg kjøre på med min opprinnelige plan for studier neste høst, eller skal jeg ta en pause fra pensumbøker og se hvor livet fører meg etter dette skoleåret? Uansett hva som skjer på arbeidsfronten, vet jeg at jeg skal klare en bachelorgrad over nettstudier i tillegg. Uten problem. Men, vil det gi meg nok? Utfordringer, mener jeg? Og ikke minst; hvor dårlig ser egentlig utsikten for salg av leiligheten til fordel for kjøp av en enebolig ut, når jeg i så fall ender opp med en halv million kroner i studiegjeld?

♥ Hva kan jeg gjøre for å få leiligheten til å føles enda litt mer ut som min egen, enn det den gjør i dag? Hva er det egentlig jeg vil forandre på?

♥ Skal jeg orke å sette alarmen på et kvarter tidligere i morgen, slik at jeg rekker å glatte ut håret mitt før jobb?

Altså.. Dette – med mer – surrer rundt i hodet mitt akkurat nå. Kanskje ikke så rart at jeg ikke får sove til tross for at det snart er for morgentimer å regne…? Fy søren så heldig jeg er som har slike overfladiske tanker. Det er ren luksus.

Annonser

Hverdagen er aller best

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 18. september , 2018 kl. 12:52

Ååhh, som jeg nyter den deilige årstiden vi er inne i nå! Litt kaldt, litt vått, litt vind – men helt fantastisk. Jeg elsker høsten, jeg kan ikke få sagt det nok. På søndag pakket jeg med meg mine tre tantebarn (og Sienna, selvfølgelig) og dro til «skogs». Engangsgrill, pølser, sjokomelk og kjeks var selvsagt pakket med, klar for en deilig dag utendørs. Det regnet, blåste og så ganske så mørkt ut for grillingen et lite øyeblikk, men alt går så lenge man vil det nok – har jeg hørt. Slike hverdagsøyeblikk.. Åh, finnes det egentlig noe bedre enn det?

Nå er uken godt i gang, og jeg kan ikke si at verken mandagen eller tirsdagen hittil har vært noe dårligere. I går måtte jeg bestikke Sienna litt for å få det som jeg ville, men Snøhvit fra 1938 (?) fikk snurre over skjermen før leggetid.. Slike små ting. Det er så dyrebart, så ubeskrivelig herlig. I kveld tenkte jeg å se om jeg ikke kan finne «Den utrolige reisen» et eller annet sted på nettet, noen som husker den filmen? Det var min favoritt of all times, jeg kommer garantert til å gråte like mye nå, som den gang..

I dag tar vi livet helt med ro; om ikke lenge skal vi suse avgårde til foreldrene mine for å snylte middag på dem, før jobb i noen timer venter for min del. Jeg har ikke vært på jobb siden lørdag, så nå kjenner jeg at det er på tide å komme seg tilbake, haha. Det er helt håpløst, det føles så «tomt» med en fridag – selv om det helt sikkert er lurt innimellom. Det er vel bare et tegn på at jeg virkelig elsker jobben min, hihi.

Nå innså jeg brått at jeg har litt dårlig tid (som vanlig); leiligheten må turboryddes en liten runde før vi kan sette oss i bilen – så her gjelder det å være kjapp. Jeg håper at dere har en helt nydelig dag og at dere setter like stor pris på den deilige høsten som det jeg gjør :-)

Annonser

5 år

Kategori: Mammalivet | 0 kommentarer » - Publiser fredag 7. september , 2018 kl. 01:01

Jeg kunne ha både snakket og skrevet om min nydelige datter i evigheter. Om hvor god og snill hun er, hvor smart den lille jenta er og hvor mange fantastiske samtaler vi har i løpet av en dag. Jeg kunne ha delt gullkorn som ville fått alles hjerter til å smelte, og jeg kunne ha delt mye som ville ha vist at et barns sinn sannsynligvis er det klokeste av våre alles. Men, uansett hvor ubeskrivelig stolt jeg er over Sienna og alt hun er, ville det aldri blitt verdt å dele om henne i sosiale medier. I stedet vil jeg mer enn gjerne dele noen tanker og følelser rundt det at det ikke bare har vært hennes fødselsdag «i går» (ettersom klokken, i kjent stil, har passert midnatt), men også på en måte min egen. 06.09.2013 ble min mest dyrebare skatt født, og mitt eget liv kunne endelig starte. 

Ingenting i hele verden kunne ha lært meg mer, modnet meg mer eller satt ting i så stort perspektiv som det disse fem årene har gjort. Det å få lov til å bli mor er en gave større enn alt annet, bortsett fra det å få være nettopp hennes mamma. Fem år med latter, glede, frustrasjon, frykt, bekymringer, tanker, følelser, endringer.. Kjærlighet. Mest av alt kjærlighet. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke har gått en eneste dag uten at jeg virkelig har tenkt over hvor ubegripelig heldig jeg er og hvor fantastisk det er å først og fremst bære den mest vidunderlige tittelen av dem alle; mamma.

Tenk at hun en gang har vært så bitte, bitteliten… Hjertet mitt♥

Det har vært våkne netter, barnegråt (og mammagråt), kolikk, sykdom, genuin angst for å miste det kjæreste jeg har, frustrasjon, krangler og endeløse diskusjoner – men det har også vært varme klemmer, store samtaler, mange smil, gledestårer, kos, lek og endeløs moro. Det har vært en tid for det første smil, den første latteren, første smaksprøve, første ord, første gang på egne bein, første skritt, første tann, første tannfelling, første lærte bokstav, første skrevne ord på egenhånd og første dag i barnehagen. Tenk, så heldig jeg er som har fått oppleve det. Det føles knapt virkelig – tenk at jeg er så heldig! Ord kan ikke beskrive det godt nok. Ingen ord i hele verden kan det, noensinne.

Selv om jeg ikke vil dele for mye av henne her, vil jeg likevel dele noe av det vakreste jeg noensinne har hørt i hele mitt liv. «Mamma? Jeg elsker deg så høyt at jeg ikke vet hva jeg skal si en gang!». Tårene spratt i øynene mine, hjertet svulmet. Det går nemlig ikke an å beskrive kjærligheten bedre enn det. 

Tiden for selvransakelse

Kategori: Tanker og meninger | 1 kommentar » - Publiser fredag 24. august , 2018 kl. 17:04

Jeg har en greie for høsten. Ikke bare er det den eneste årstiden som faktisk holder det den lover, men for meg føles den som en ny start – hvert år. Nyttårsforsetter gir meg ingenting, men det å starte høsten med blanke ark og et åpent sinn..? Det finnes lite som kan måle seg med den følelsen. I år er det selvfølgelig intet unntak. Når jeg ser tilbake på hvordan livet mitt har forandret seg så drastisk på bare dette ene, lille året kan jeg ikke annet enn å bli en blanding av euforisk og overveldet. Mest det første.

Noe av det jeg liker aller best med denne følelsen av å starte på ny, er å se på hvordan jeg kan utvikle meg som person og forhåpentligvis bli et bedre menneske. Det å gjøre seg klar over sine «feil og mangler» og å være villig til å endre på det man ikke vil ha med seg videre er så motiverende. I fjor for eksempel, satte jeg meg et mål om å alltid jobbe beinhardt – uansett hva det skulle gjelde. På den tiden sjonglerte jeg privatistutdannelse (ta tre års videregående skolegang på ett år), fulltidsjobb, personlige vanskeligheter og rollen som alenemor. I år har jeg fått en ny jobb som jeg virkelig elsker, tar to fagskoleutdannelser på en og samme tid, nyter fortsatt tittelen «alenemamma» og har trappet opp trening av hund på et mer omfattende nivå enn tidligere. Om jeg blir sliten? Ja, noen ganger. Om jeg elsker det? JA! Jeg ville ikke ha byttet bort dette livet mot noe annet i hele verden.

Tidligere har jeg hatt en rekke «høstforsett» med tanker om endringer jeg skal gjøre meg. De tidligere årene har jeg hatt planer som å bli et bedre menneske, bli mer aktiv, utvikle meg og ikke minst satse på nye utfordringer. I år blir det annerledes. For første gang i mitt liv (!) føler jeg på det å ikke ville endre noe som helst med livet mitt. Jeg kommer aldri til å slutte å strebe etter å bli den beste utgaven av meg selv, men bortsett fra det vil mitt viktigste mål være å fortsette på den samme stien som jeg rusler på nå. Jeg skal være den beste mammaen jeg kan være for datteren min, jeg skal fortsette å gjøre alt for å nyte de timene, minuttene og iblant dagene jeg har for meg selv, jeg skal fortsette prosjekt-prioritere-vennene-mine som jeg så smått har begynt med allerede (og ja, det er trist at det faktisk må stå som et eget punkt, men slik blir livet noen ganger), jeg skal jobbe like hardt som det jeg har gjort de siste par månedene og jeg skal gjøre en like god innsats på skolefronten som jeg har gjort til nå. Det å føle at å fortsette med det samme som jeg har bygget meg opp til å gjøre den siste tiden er ufattelig deilig. Jeg har endelig landet, og det kunne ikke ha føltes bedre.

Kjære høst – du er så inderlig velkommen! Bare tanken på rufsete vær, strikkede gensere og regn plaskende mot vinduet om kvelden får det til å krible i hele kroppen… Som jeg elsker denne årstiden!

Latest snapchats

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 14. august , 2018 kl. 10:23

Goooood morgen!

Dagen har riktignok vært i gang en god stund her allerede, men med denne trøttheten tror jeg den skal få vare enda en et par timer ;-) Før jobb har jeg store planer om å lese litt – både til studiene og litt i serien Sønnavind. Jeg blir seriøst aldri lei av den bokserien, jeg kommer til å få halvt kjærlighetssorg når den omsider tar slutt.. La oss ikke tenke på det. Bortsett fra klesvask (seriøst, er det overhodet mulig å noensinne ha tomme skittentøyskurver?) er det kun støvsuging og gulvvask på husarbeidfronten i dag; for en følelse! Med andre ord, timene før jobb skal brukes på kos, avslapping, en tur med Felix og litt trening før jeg setter snuten mot jobb senere. Aaahhh, days like this.

Ettersom jeg overhodet ikke er i bloggmodus og ikke husker hvordan det var å knipse bilder av alt hele tiden, deler jeg i stedet noen «latest snapchats» med dere. Jeg deler for det meste jobb-relaterte greier der inne, men av og til dukker det altså opp litt forskjellig i tillegg. Følg meg gjerne: Lizbethosnes.

Okei, nå gjenstår det å pløye meg gjennom siste rest av to-do-listen før jobb: vaske gulv, støvsuge, sluke den siste episoden av Keeping up with the Kardashians (ikke spør…), lese litt og halvsove på sofaen. Busy bee, det er virkelig et slitsomt liv ;-)

10 ting du ikke visste om meg

Kategori: Tanker og meninger | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 18. juli , 2018 kl. 01:10

1. Dersom jeg er den som sier «glad i deg» først og den andre sier «glad i deg også», svarer jeg alltid «tusen takk», haha. Det samme gjør foreldrene mine. Hvem av oss som begynte med det er jeg litt usikker på, men jeg tror det var meg. Noen syns det er sært, men jeg syns det er søtt.

2. Når noen har en sterk formening om hva jeg burde gjøre, er jeg som oftest altfor fristet til å velge det stikk motsatte – nesten uansett hva det skulle gjelde.

3. Om jeg skulle ha valgt å identifisere meg selv med en religion, måtte det ha blitt hinduismen. Karma og Kardemommeby-loven (okei, nesten, da) i fin balanse, blir det egentlig bedre?

4. Jeg elsker å ha levende lys rundt meg, men tørr aldri å tenne dem.

5. Jeg har peis i leiligheten min, men har aldri turt å fyre i den i løpet av de godt over fem årene jeg har bodd her. Det understreker vel egentlig bare punkt nummer fire her.

6. Til tross for at jeg duger til fint lite «handywoman»-greier, er jeg innmari selvstendig og takler ikke den minste følelse av å ikke være nettopp det.


7. Jeg må ha en spesiell følelse i kroppen for å kunne skrive. Den er umulig å beskrive, den bare.. Er der. Du vet den følelsen du får som minner deg på en tid for lenge siden? Slik er det med den følelsen. Skrive-følelsen min. Den har bodd i meg helt fra jeg var liten og jeg krysser alt jeg har for at den aldri vil forlate meg.

8. Noe av det beste jeg vet i hele verden er å lukte på tøymykner. Åååhh, dersom det ikke var for at jeg aller helst burde rekke flere ting enn en tur til butikken i løpet av en dag (og det faktum at et opphold på psykiatrisk avdeling ikke frister noe særlig) kunne jeg ha brukt timevis bare på å lukte på alle tøymykner-merker som finnes i butikken. Igjen og igjen og igjen. Denne lille greia har smittet over på Sienna også, så da står vi der, da. Lukter på tøykmykner og holder en hel samtale om de forskjellige luktene. Jaja..

9. Jeg klarer ikke å spare penger bare for å spare. Jeg må ha et konkret mål, ellers er det helt umulig. Akkurat nå er målet mitt å kjøpe nytt kjøkken, samt betale ned billånet mitt så raskt som mulig. Så lenge jeg vet hva pengene skal gå til, er det helt greit. Om ikke, ser jeg helt at det meste forsvinner ut igjen. Det gjelder selvfølgelig ikke Siennas sparekonto, men mine egne.

10. Noen av de menneskene som betyr aller mest for meg i hele verden, er personer jeg så å si ikke har kontakt med i dag. Det gjør egentlig vondt, men det å vite at jeg har noen som alltid kommer til å bety så vanvittig mye for meg er likevel ganske fin.

Deilige dager

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser fredag 13. juli , 2018 kl. 12:14

Til tross for at jeg selv ikke har noe ferie i år, har vi virkelig hatt fantastiske dager! Jeg er for hverdagslykken. Her om dagen tok jeg med meg Sienna på båten over fjorden for å møte min eldste storebror og hans barn, for en hel dag med tivoli og Burger King – avsluttet med noen herlige timer i et av friluftsområdene i nabolaget vårt. Det kunne ikke ha blitt en bedre dag, både store og små storkoste seg.

Dager som denne minner meg nok en gang på at det å tilbringe tid med barna er langt viktigere enn både ferier, flyturer og charterfaktor sammenlagt. Vel; neste år blir det sannsynligvis en deilig kombinasjon, men i år er jeg mer enn fornøyd nok med en herlig hjemmeferie. Jeg er tross alt i verdens beste selskap uansett.

I dag skal jeg gå raskt over leiligheten med mopp, klut og universalspray før jeg skal på jobb igjen i ettermiddag. Jeg har hatt to dager fri totalt de siste tretti dagene – og det var to av fire søndager, haha. Men, det er deilig. Tenk det – det er det virkelig! Jeg elsker å ha en helt annen hverdag enn den jeg har hatt de siste årene, selv om det så absolutt inkluderer litt omrokkeringer og at det er hakket mer krevende å få hverdagskabalen til å gå fullstendig opp. Alt går!

Nå skal jeg ut med hundene en kjapp tur – pastasalat står på lunsjmenyen etter Siennas bestilling. Vi skrives! Og du? Statistikken er så gøy å følge med på – men det er ikke kommentarfeltet. Om dere har noen ønsker til hva jeg skal skrive om så hyl mer enn gjerne ut. Da blir jeg glad (og veldig motivert!) :-)

Bowling og eksamensoppmelding

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser fredag 29. juni , 2018 kl. 21:08

Vel, datamaskinen jeg kjøpte i går ble levert inn igjen i dag, haha. Jeg har blitt altfor bortskjemt med min fantastiske MSI-laptop til å kunne gå så mange nivå tilbake i både kvalitet, hastighet og bruksvennlighet.. Kjære laptop; vær så snill, hold ut i mange år til! Det var i det minste en økonomisk avgjørelse med tanke på at jeg da sparte 4000 kroner denne måneden, så jeg får trøste meg med det. Men som Sienna så fint sa; «men mamma, den er jo så pen å se på! Kan vi ikke bare ha den stående som pynt, da?» da jeg fortalte henne at vi måtte innom Elkjøp for å levere den tilbake før turen gikk videre til dagens hovedplan; bowling. Så.. Joda.

Dagen har gått unna i løpet av et blunk, slik det ofte er den siste dagen av ferien. I morgen skal jeg jobbe hele dagen i butikken Enklere Liv på Moa, så om du befinner deg i Ålesundsområdet hadde jeg blitt ordentlig glad dersom du tok deg en tur! Nå har vi 20% rabatt på alt i butikken også, så her er det med andre ord mye å spare på å komme innom akkurat denne helgen.

Nå skal jeg få gjort unna en innleveringsoppgave i det ene kommunikasjonsfaget jeg tar. Det er også det første faget jeg har meldt meg opp til eksamen i, så det gjelder å henge i for å være mest mulig klar til det i begynnelsen av november! Jeg skal melde meg opp i minst fire fag til denne høsten, for så å ta de resterende fagene til våren.. Det kommer til å bli knalltøft med tanke på at jeg tar to studier på én gang, men det skal jeg klare. Jeg må bare bli hakket mer disiplinert enn det jeg har vært den siste måneden, så skal alt gå som smurt.

Nei, jeg får sette i gang med oppgaven som skal leveres før hodet endelig får ha date med puten (og rent sengetøy, mmhh!) igjen. Gulvene må vaskes over igjen, jeg tror pelsen til Felix er like værforvirret som det vi Sunnmøringer er om dagen – den røytingen er helt ekstrem for tiden. Ha en ordentlig fin kveld videre!

Bare vent litt, mamma må bare…

Kategori: Mammalivet, Tanker og meninger | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 28. juni , 2018 kl. 13:19

I går fikk jeg en kommentar som fikk meg til å reagere på noe jeg utallige ganger tidligere har tenkt på og irritert meg over. Kommentaren i seg selv var fin – og ikke minst viktig. Den lød som følger:

«Jeg lurer litt på hvorfor du oppdaterer og «styrer» mye med bloggen for tiden, akkurat nå når du og din datter har ferie? Du har tidligere skrevet at all din tid sammen med din datter er kvalitetstid og at dere får aldri nok av den? Bare noe jeg har lagt merke til og undret meg over når jeg leser :)» 

Jeg ble oppriktig glad for denne kommentaren. Nå skal det sies at jeg på ingen måte følte meg truffet, men det kunne jeg like gjerne ha gjort. Jeg ser det over alt; foreldre som plukker opp telefonen rett som det er for å svare på meldinger, sjekke Facebook, oppdatere Snapchat eller sjekke andres relativt uviktige stories. Det gjør meg trist. Det er klart at barna våre må lære seg at vi ikke alltid kan leke eller svare dem øyeblikkelig; vi voksne har også andre ting å gjøre. Jeg mener ikke at vi skal kaste alt vi har i hendene for hvert eneste «mamma, se nå!» – når vi er opptatt med noe som faktisk kan kategoriseres som viktig.

Det å bruke så mye tid på nettet og på sosiale medier som det vi gjør i dag, ser jeg på som negativt på mange måter. Jeg lurer på hva barna føler dersom mor ikke kan ta seg tid til verken lek eller helhjertede dialoger uten svar som «mmmmmhm…» fordi de er for opptatt til å høre hva barnet har å si. Har teknologien blitt viktigere enn barna?

Selv har jeg tatt tak og sørget for at dette ikke skjer med oss. Den tiden jeg har sammen med Sienna er hellig. Når jeg oppdaterer bloggen, sitter på Facebook eller i det hele tatt plukker opp telefonen for annet enn å svare på anrop eller sjekke om meldingen som tikket inn var fra jobb eller noe annet viktig, er det i en av følgende situasjoner: 1. Når hun sover, 2. Er hos pappaen sin eller 3. Er opptatt med noe annet. Jeg sier ikke at mitt valg er det eneste riktige, men at vi alle bør tenke over hvordan vi bruker sosiale medier og ikke minst den hersens mobiltelefonen som føles like viktig å ha i umiddelbart som det å ha på en truse under tettsittende jeans, er helt klart.

Tusen takk til deg, «Pappa til 3» som våget å spørre – og ikke minst for at du spurte på en så fin måte. Jeg vet at dersom dette var et tema som hadde truffet meg, ville jeg utvilsomt ha tatt tak og ikke minst tenkt over mine valg. Nettopp derfor er din kommentar så viktig, selv om det i dette tilfellet heldigvis ikke var som det så ut. Ofte er det nemlig nettopp det.

Jeg kommer til å si «bare vent litt, mamma skal bare…» utallige ganger til i løpet av Siennas levetid. Men, det skal aldri bli sagt fordi jeg må oppdatere Facebook-statusen min eller sjekke stories. Det er helt sikkert. 

 

 

663965E4-37D0-4463-B07FB6989D683E67-B4309313-0CFB-4C06-8B9E2FC50A158407

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.