Bloggnorge.com // Lizbeth Osnes – Behind the scenes
Start blogg

Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Stikkord: hvordan date

Drømmemannen: Alenemor-style

Kategori: Tanker og meninger | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 18. september , 2018 kl. 02:34

Haha, jeg digger slike innlegg! Både det å skrive dem, men også å lese det. Sist gang endte jeg tross alt opp med alt annet enn det jeg den gang egentlig hadde sett for meg, så det kan være gøy å se hvor dette bærer – enda noen år senere, og med enda litt mer erfaring ;-)

Humor og spontanitet
Herlighet, humor er så viktig. Jeg tar meg selv ekstremt lite selvhøytidelig og elsker å ha det gøy! Spontanitet og rare påfunn beskriver meg utrolig godt, både når jeg er alene og sammen med Sienna. Noe av det beste jeg vet er å spørre Sienna hva vi skal finne på, for så å bare kjøre på med hva enn hun kommer på der og da. Eller motsatt; «kan ikke du si hva vi skal gjøre i dag, da? Det blir alltid noe rart», haha. Jeg digger det. Min fremtidige må utvilsomt være klar for mye rart, og ikke minst ha et åpent sinn hva påfunn gjelder. Jeg trives for all del godt i sofakroken altså, men ikke syv dager i uken. That’s for sure.

Innstillingen til barn 
Jeg tror egentlig ikke at så veldig mange går inn for det å finne en kjæreste med barn fra før; det er sånt som kommer av seg selv, helt naturlig, når tiden er inne for det. Jeg er ikke så redd for å møte noen uten erfaring med barn – om han så har jobbet i barnehage i årevis eller selv har fjorten av dem, kjenner han ikke min datter uansett. Det blir like fremmed og skummelt for ham likevel, så den biten stresser jeg lite med. Men; innstillingen må være på plass. Jeg kommer overhodet ikke til å godta at Sienna blir sett på som «en del av pakken» – hun skal være en viktig bonus. Til å begynne med blir han jo bare «kjent» med henne gjennom meg og ikke minst lærer seg å kjenne hvordan livet mitt egentlig er gjennom det jeg forteller i løpet av dagen, men det i seg selv bør være et pluss. Om personen selv ønsker barn eller ikke er mindre viktig for meg; jeg har innsett at det eneste som kan få meg til å ønske et barn til, er om min fremtidige partner ønsker det inderlig høyt og ikke minst er villig til å gå med på alle mine «krav» for at det skal kunne skje. Kun da vil det være aktuelt. Uansett; barnet mitt er den aller største delen av meg, det vil hun for alltid være, så innstillingen og ikke minst åpenheten her er viktig. Jeg forstår at det kan være en vanskelig situasjon å befinne seg i, men det skal vi være verdt. Begge to.

Og kanskje det viktigste punktet; godkjent av han her. Sjefen sjøl, bestevenn eller «lillebror» som jeg er så heldig at jeg får kalle ham. Hans mening er alt. Seriøst. Og med dette bildet må jeg også nevne at min fremtidige må ha en greie for blondiner; han må nemlig stoppe meg i det sekundet jeg vurderer å farge håret mitt mørkere. Nei, nei, nei og atter nei. 

De samme verdiene 
Det er ingen tvil om at det er viktig for meg at den jeg ender opp med deler mange av de samme verdiene som meg selv. Jeg gir blaffen i både lønnsslipp og hvilken stilling eller utdannelse han har, så lenge han gjør noe han på en eller annen måte brenner for, eller ser verdien i å gjøre. For meg er det fullstendig uaktuelt å overhodet vurdere noen uten en plan for fremtiden – det ville ha krasjet fullstendig med mine verdier og mitt syn på livet. Jeg er en planlegger på det viset, det må også en fremtidig kjæreste være. Ellers er det ingen poeng i å satse i det hele tatt.

Det ytre 
«Du har én type gutter du alltid faller for du!» sa bestevenninnen min for litt siden. Og ja; så sant. Det er faktisk ingen unntak heller, haha. Jeg mener; passelig veltrent, høyere enn meg, fysisk sterkere enn meg (det skal mer til enn man skulle tro), tatoveringer (helst flere enn meg – men det kan man jo alltids jobbe med.. Det skal imidlertid godt gjøres) og ja.. En utstråling. Jeg kan ikke helt forklare det, men det ligger ekstremt mye i den utstrålingen. Selvtillit der det trengs, og mer ydmyke sider der det måtte passe. Jeg tror jeg er langt mer kresen enn det jeg burde være med tanke på alle andre krav som tross alt burde stå sterkere, men så er det nå en gang slik jeg er skrudd sammen likevel. Litt kresen må man få lov til å være når man tross alt har det like greit som singel.

Reise 
Virkelig. Reise. Det har blitt så viktig for meg! Ikke at jeg har fått gjort så mye av den slags; jeg har nok besøkt boden i leiligheten min oftere enn det jeg har reist til utlandet (og det sier sitt – dit inn går man bare ikke med mindre det står om liv eller død), men det vil absolutt settes på listen over topp-prioriteringer fremover. Minst én reise i året skal bli – den «tradisjonen» begynte allerede i år. Vel å merke før absolutt alt måtte gjøres i leiligheten på én gang og alle pengene dro den veien fremfor til flyplassen…

Og ja, apropos penger 
Som nevnt er hva en fremtidig kjæreste tjener fullstendig irrelevant for meg; jeg tjener mine egne penger og er selvstendig på alle tenkelige vis. Men; en viss økonomisk sans er viktig. Man skal for all del ikke ta livet, eller penger, for seriøst – det å kose seg er både gøy og viktig – men det skal være under grei kontroll. Aldri om jeg hadde orket en fremtid hvor penger var et usikkert tema og økonomi et skummelt minefelt. Delt økonomi? Ja, gjerne.

Og der bør jeg vel egentlig gi meg, før jeg mister enhver sjanse til et oppegående forhold frem i tid.. Jeg kunne ha skrevet enda lenger, men tipper at jeg fikk med det aller viktigste i denne listen ;-)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.