I dag har jeg hatt fri! I en ukedag! Haha, lykke på jord etter noen hektiske måneder til nå. Nå har derimot alt roet seg og den nye hverdagen inneholder – etter min mening – den perfekte balanse. Det kunne ikke ha passet meg bedre. Dagen har jeg tilbragt litt todelt; jeg har ryddet og vasket hver eneste rom i leiligheten, men jeg har også sløvet på sofaen og bare vært.. Lat. Igjen; balanse. Nå skal jeg straks rope inn igjen Sienna for litt middagsmat før vi setter snuten mot sykehuset for å besøke en bitteliten baby♥ Ååhh, som jeg gleder meg!!

Vi ble ikke enig om middagen i dag, så i dag blir det faktisk to forskjellige. Grøt til henne og blomkålsuppe til meg, haha! Jeg husker at mamma ofte måtte lage fire (!) ulike retter til oss da vi var yngre.. Vel, aldri i livet om jeg lar det skje. En gang i året kanskje, men ikke ellers.

I kveld skal jeg fortsette med skoleoppgavene. En innlevering i Teamarbeid-faget skal leveres og det med det samme Sienna har lagt seg. Sånn, nå har jeg skrevet det i offentligheten – nå må jeg bare holde «løftet». Jeg er så glad for at jeg gjorde unna tidenes skippertak på skolefronten før sommeren, det har vært helt umulig å konsentrere seg om sånt den siste tiden. Enten har jeg vært sammen med Sienna, eller så har jeg jobbet – eller så har jeg rett og slett trengt fullstendig avslapping. Nå er det på’an igjen for fullt – det gleder jeg meg faktisk til. Eksamensstresset begynner allerede i oktober, så innen den tid skal jeg være ferdig med alle innleveringer i fagene jeg skal ta eksamen i på denne siden av skoleåret.

Okei, nå begynner magen min å rope etter mat – middagslaging it is. Heldigvis går det både kjapt og enkelt, perfekt i denne varmen. Ha en flott tirsdag!

Når ord som «Bestselger» og «Den nye Jojo Moyes» er utvilsomt mer enn nok til å få meg til å kaste meg loddrett over en bok. Med disse ordene summende i bakgrunnen idet jeg leste boken, må jeg innrømme at den ikke nådde helt opp til forventningene. Men, så er tross alt Jojo Moyes mitt ultimate forbilde når det kommer til chick lit/feelgood, så det skal ekstremt mye til for at jeg skal kunne sette en annen forfatter i samme bås som henne.

Til tross for at jeg er uenig i uttalelsen om at Rosanna Ley når helt opp til Jojo Moyes’ fantastiske skrivekunst, er boken så absolutt verdt å få med seg. Den er søt og inneholder den perfekte kombinasjon av selvstendighetspower og kjærlighet – samtidig som du får nøstet opp i mysterier du begynte å lure på allerede ved de første sidene, uten at det er for forutsigbart. Og du? Det er helt umulig å lese denne boken uten å få lyst til å besøke en Safrangård i november eller å smake marrokkansk mat med safran som hovedingrediens.. Det er i alle fall sikkert.