Bloggnorge.com // Lizbeth Osnes – Behind the scenes
Start blogg

Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Stikkord: blogger

Rosa, så klart

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser fredag 21. september , 2018 kl. 21:05

Jeg tror aldri at denne sofaen har vært så god og myk som akkurat nå.. Jeg er så sliten! Tidligvakt i går, lang senvakt i dag, dobbeltdag i morgen og enda en dobbeltdag på søndag.. I kveld skal jeg faktisk legge meg tidlig. I alle fall før midnatt, det er målet. Egentlig har jeg aller mest lyst til å legge meg med det samme, men vi vet alle hvor det ender. Det hadde vært krise å våkne fullstendig uthvilt rundt midnatt. Derfor; bingewatch’e et eller annet gøy på de altfor mange streamingkanalene mine, vente på en ny episode av Love Island (guilty pleasure #1 for øyeblikket) og drømme meg litt bort i alt som skjer i livet mitt akkurat nå. Klyp meg i armen, liksom. Det er helt sprøtt.

Les også: Slik brukte jeg 70% mindre av matbudsjettet i måneden

Anyway; da det bare var tre timer igjen av arbeidsdagen måtte ytterjakken på og en kakao fra Big Bite bestilles. Jeg blir så innmari kald når jeg er trøtt, men det å pakke seg inn i en boblejakke som aller mest føles ut som en god klem og ikke minst skylle nedpå med deilig kakao var ikke det lureste når jeg allerede kjente på søvnmangelen. Jeg tror jeg surret rundt som en Zombie siste del av dagen, haha. Heldigvis har jeg verdens beste jobb, så det gikk seg til på et vis likevel. Jeg glemmer liksom helt hvor trøtt og sliten jeg egentlig er når det kommer kunder innom.

Til mitt forsvar; bildene ble tatt like etter stengetid. Det forklarer det ekstremt trøtte ansiktet og håret som har sett sine bedre dager. Jeg kan virkelig anbefale denne boblejakken (fra Stormberg, selvfølgelig), den er så deilig! Jeg har den i størrelse 164. Sienna har nesten helt lik – så deilig er den. Den er tynn og lett i stoffet, men varmer godt og er ordentlig behagelig å ha på. Tipset er selvfølgelig ikke sponset, men i disse bloggpoliti-dagene er det vel verdt å nevne at jeg er ansatt der.

Jeg håper at dere alle har en nydelig helg, enten den tilbringes på den ene eller den andre måten. Og om ikke; husk at du skaper din egen lykke selv – det er det ingen andre som gjør for deg.

 

Annonser

Svar på siste stilte spørsmål

Kategori: Spørsmål og svar | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 18. september , 2018 kl. 01:39

Er du singel? Har du et godt øye til noen? 
Jeg har holdt kortene ganske tett til brystet de siste månedene, men ja, jeg er det. Om jeg har et godt øye til noen nå gjenstår vel bare å se :-) Jeg stresser ikke med noe som helst.

Hva gjør du for å være mer miljøbevisst? 
Jeg spiser vegetarisk eller vegansk minst to ganger i uken, bruker miljøstasjon-kortet mitt for alt det er verdt, panter flasker med jevne mellomrom, handler på Stormberg (hoho!), bruker ofte gjenbrukspose eller veske i stedet for plastposer (men har dessverre ikke funnet noen god nok erstatning for søppelposer enn det), shopper relativt lite, handler og selger en del brukt, forsøker å aldri kjøpe mer mat enn det jeg vet at vi vil komme til å spise opp og tenker over strømforbruket til en viss grad. Bortsett fra disse punktene er det nok absolutt mye jeg burde skjerpe meg med.

Hvordan tar du vare på deg selv i en hektisk hverdag?
Jeg føler egentlig ikke at jeg gjør stort annet enn akkurat det, jeg. Alt jeg gjør i min «hektiske» hverdag er jo ting jeg elsker å bedrive tiden min med, så sånn sett føler jeg at jeg har gjort mye for å få akkurat den følelsen all around. Men, av konkrete «self-care»-tips; solarium, leser bøker, slapper av mellom slagene, gode skjønnhet- og velværeprodukter.. Ja, og å kjøre rundt uten mål og mening (apropos spørsmålet ovenfor, liksom..) når jeg trenger å tenke eller bare være helt for meg selv.

Hvordan trener du Felix? 
Han trenes på lydighet (her kommer mental-trening inn i bildet) hver eneste dag, både ute og innendørs. I tillegg får han minst én god tur i terreng per dag og 1-3 dager i uken hvor han trekker dekk på tur (disse turene er noe kortere enn de vanlige enn så lenge, men der jobber vi oss oppover). Han er en utrolig snill og grei hund som slett ikke krever så mye som jeg hadde forventet at han ville gjøre da jeg landet på denne raseblandingen, men han trenger absolutt sin del mosjon og psykisk trening for å ha det godt. Bortsett fra dette trenes han mye på å stå i bur alene hjemme. Når han går løst rundt i leiligheten ødelegger han nemlig alt som er å ødelegge, så der har vi fremdeles en lang vei igjen å gå – dessverre. Men, det at han ikke er flink til å være alene hjemme er også det eneste negative med ham, så sånn sett har jeg vært utrolig heldig.

Hvor mange dyr har du nå? 
En hund, en katt og en hamster. Hamsteren er Sienna sin og katten deler vi med den ene naboen, haha.

Skal du ha hest igjen? 
Jeg håper virkelig at jeg får tid og mulighet til det en vakker dag. Krysser alt som krysses kan for at min elskede Tassen vil ha et nytt hjem om noen år – når han er gammel og enda gråere enn det han i utgangspunktet er :-) Det hadde vært helt fantastisk dersom det skulle bli mulig en dag.

Hvorfor blogger du ikke normalt, når du selv har sagt at du har lyst til det? 
Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg tror det er en blanding av at det fremdeles føles skummelt, og at jeg ikke helt vet min plass her..? Jeg har jo blogget i så mange år som jeg kan huske, og var blant de første – lenge før Blogg.no overhodet eksisterte. Det å «komme tilbake» har vært og er fremdeles en lang vei, men jeg har troen på at jeg skal klare å finne ut av det. Jeg har oppriktig veldig lyst, det er i alle fall sikkert.

 

Annonser

5 år

Kategori: Mammalivet | 0 kommentarer » - Publiser fredag 7. september , 2018 kl. 01:01

Jeg kunne ha både snakket og skrevet om min nydelige datter i evigheter. Om hvor god og snill hun er, hvor smart den lille jenta er og hvor mange fantastiske samtaler vi har i løpet av en dag. Jeg kunne ha delt gullkorn som ville fått alles hjerter til å smelte, og jeg kunne ha delt mye som ville ha vist at et barns sinn sannsynligvis er det klokeste av våre alles. Men, uansett hvor ubeskrivelig stolt jeg er over Sienna og alt hun er, ville det aldri blitt verdt å dele om henne i sosiale medier. I stedet vil jeg mer enn gjerne dele noen tanker og følelser rundt det at det ikke bare har vært hennes fødselsdag «i går» (ettersom klokken, i kjent stil, har passert midnatt), men også på en måte min egen. 06.09.2013 ble min mest dyrebare skatt født, og mitt eget liv kunne endelig starte. 

Ingenting i hele verden kunne ha lært meg mer, modnet meg mer eller satt ting i så stort perspektiv som det disse fem årene har gjort. Det å få lov til å bli mor er en gave større enn alt annet, bortsett fra det å få være nettopp hennes mamma. Fem år med latter, glede, frustrasjon, frykt, bekymringer, tanker, følelser, endringer.. Kjærlighet. Mest av alt kjærlighet. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke har gått en eneste dag uten at jeg virkelig har tenkt over hvor ubegripelig heldig jeg er og hvor fantastisk det er å først og fremst bære den mest vidunderlige tittelen av dem alle; mamma.

Tenk at hun en gang har vært så bitte, bitteliten… Hjertet mitt♥

Det har vært våkne netter, barnegråt (og mammagråt), kolikk, sykdom, genuin angst for å miste det kjæreste jeg har, frustrasjon, krangler og endeløse diskusjoner – men det har også vært varme klemmer, store samtaler, mange smil, gledestårer, kos, lek og endeløs moro. Det har vært en tid for det første smil, den første latteren, første smaksprøve, første ord, første gang på egne bein, første skritt, første tann, første tannfelling, første lærte bokstav, første skrevne ord på egenhånd og første dag i barnehagen. Tenk, så heldig jeg er som har fått oppleve det. Det føles knapt virkelig – tenk at jeg er så heldig! Ord kan ikke beskrive det godt nok. Ingen ord i hele verden kan det, noensinne.

Selv om jeg ikke vil dele for mye av henne her, vil jeg likevel dele noe av det vakreste jeg noensinne har hørt i hele mitt liv. «Mamma? Jeg elsker deg så høyt at jeg ikke vet hva jeg skal si en gang!». Tårene spratt i øynene mine, hjertet svulmet. Det går nemlig ikke an å beskrive kjærligheten bedre enn det. 

Annonser

Litt av alt

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 31. juli , 2018 kl. 17:00

I dag har jeg hatt fri! I en ukedag! Haha, lykke på jord etter noen hektiske måneder til nå. Nå har derimot alt roet seg og den nye hverdagen inneholder – etter min mening – den perfekte balanse. Det kunne ikke ha passet meg bedre. Dagen har jeg tilbragt litt todelt; jeg har ryddet og vasket hver eneste rom i leiligheten, men jeg har også sløvet på sofaen og bare vært.. Lat. Igjen; balanse. Nå skal jeg straks rope inn igjen Sienna for litt middagsmat før vi setter snuten mot sykehuset for å besøke en bitteliten baby♥ Ååhh, som jeg gleder meg!!

Vi ble ikke enig om middagen i dag, så i dag blir det faktisk to forskjellige. Grøt til henne og blomkålsuppe til meg, haha! Jeg husker at mamma ofte måtte lage fire (!) ulike retter til oss da vi var yngre.. Vel, aldri i livet om jeg lar det skje. En gang i året kanskje, men ikke ellers.


I kveld skal jeg fortsette med skoleoppgavene. En innlevering i Teamarbeid-faget skal leveres og det med det samme Sienna har lagt seg. Sånn, nå har jeg skrevet det i offentligheten – nå må jeg bare holde «løftet». Jeg er så glad for at jeg gjorde unna tidenes skippertak på skolefronten før sommeren, det har vært helt umulig å konsentrere seg om sånt den siste tiden. Enten har jeg vært sammen med Sienna, eller så har jeg jobbet – eller så har jeg rett og slett trengt fullstendig avslapping. Nå er det på’an igjen for fullt – det gleder jeg meg faktisk til. Eksamensstresset begynner allerede i oktober, så innen den tid skal jeg være ferdig med alle innleveringer i fagene jeg skal ta eksamen i på denne siden av skoleåret.

Okei, nå begynner magen min å rope etter mat – middagslaging it is. Heldigvis går det både kjapt og enkelt, perfekt i denne varmen. Ha en flott tirsdag!

10 ting du ikke visste om meg

Kategori: Tanker og meninger | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 18. juli , 2018 kl. 01:10

1. Dersom jeg er den som sier «glad i deg» først og den andre sier «glad i deg også», svarer jeg alltid «tusen takk», haha. Det samme gjør foreldrene mine. Hvem av oss som begynte med det er jeg litt usikker på, men jeg tror det var meg. Noen syns det er sært, men jeg syns det er søtt.

2. Når noen har en sterk formening om hva jeg burde gjøre, er jeg som oftest altfor fristet til å velge det stikk motsatte – nesten uansett hva det skulle gjelde.

3. Om jeg skulle ha valgt å identifisere meg selv med en religion, måtte det ha blitt hinduismen. Karma og Kardemommeby-loven (okei, nesten, da) i fin balanse, blir det egentlig bedre?

4. Jeg elsker å ha levende lys rundt meg, men tørr aldri å tenne dem.

5. Jeg har peis i leiligheten min, men har aldri turt å fyre i den i løpet av de godt over fem årene jeg har bodd her. Det understreker vel egentlig bare punkt nummer fire her.

6. Til tross for at jeg duger til fint lite «handywoman»-greier, er jeg innmari selvstendig og takler ikke den minste følelse av å ikke være nettopp det.


7. Jeg må ha en spesiell følelse i kroppen for å kunne skrive. Den er umulig å beskrive, den bare.. Er der. Du vet den følelsen du får som minner deg på en tid for lenge siden? Slik er det med den følelsen. Skrive-følelsen min. Den har bodd i meg helt fra jeg var liten og jeg krysser alt jeg har for at den aldri vil forlate meg.

8. Noe av det beste jeg vet i hele verden er å lukte på tøymykner. Åååhh, dersom det ikke var for at jeg aller helst burde rekke flere ting enn en tur til butikken i løpet av en dag (og det faktum at et opphold på psykiatrisk avdeling ikke frister noe særlig) kunne jeg ha brukt timevis bare på å lukte på alle tøymykner-merker som finnes i butikken. Igjen og igjen og igjen. Denne lille greia har smittet over på Sienna også, så da står vi der, da. Lukter på tøykmykner og holder en hel samtale om de forskjellige luktene. Jaja..

9. Jeg klarer ikke å spare penger bare for å spare. Jeg må ha et konkret mål, ellers er det helt umulig. Akkurat nå er målet mitt å kjøpe nytt kjøkken, samt betale ned billånet mitt så raskt som mulig. Så lenge jeg vet hva pengene skal gå til, er det helt greit. Om ikke, ser jeg helt at det meste forsvinner ut igjen. Det gjelder selvfølgelig ikke Siennas sparekonto, men mine egne.

10. Noen av de menneskene som betyr aller mest for meg i hele verden, er personer jeg så å si ikke har kontakt med i dag. Det gjør egentlig vondt, men det å vite at jeg har noen som alltid kommer til å bety så vanvittig mye for meg er likevel ganske fin.

Deilige dager

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser fredag 13. juli , 2018 kl. 12:14

Til tross for at jeg selv ikke har noe ferie i år, har vi virkelig hatt fantastiske dager! Jeg er for hverdagslykken. Her om dagen tok jeg med meg Sienna på båten over fjorden for å møte min eldste storebror og hans barn, for en hel dag med tivoli og Burger King – avsluttet med noen herlige timer i et av friluftsområdene i nabolaget vårt. Det kunne ikke ha blitt en bedre dag, både store og små storkoste seg.

Dager som denne minner meg nok en gang på at det å tilbringe tid med barna er langt viktigere enn både ferier, flyturer og charterfaktor sammenlagt. Vel; neste år blir det sannsynligvis en deilig kombinasjon, men i år er jeg mer enn fornøyd nok med en herlig hjemmeferie. Jeg er tross alt i verdens beste selskap uansett.

I dag skal jeg gå raskt over leiligheten med mopp, klut og universalspray før jeg skal på jobb igjen i ettermiddag. Jeg har hatt to dager fri totalt de siste tretti dagene – og det var to av fire søndager, haha. Men, det er deilig. Tenk det – det er det virkelig! Jeg elsker å ha en helt annen hverdag enn den jeg har hatt de siste årene, selv om det så absolutt inkluderer litt omrokkeringer og at det er hakket mer krevende å få hverdagskabalen til å gå fullstendig opp. Alt går!

Nå skal jeg ut med hundene en kjapp tur – pastasalat står på lunsjmenyen etter Siennas bestilling. Vi skrives! Og du? Statistikken er så gøy å følge med på – men det er ikke kommentarfeltet. Om dere har noen ønsker til hva jeg skal skrive om så hyl mer enn gjerne ut. Da blir jeg glad (og veldig motivert!) :-)

Bare fordi jeg må skrive

Kategori: Hverdag | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 4. juli , 2018 kl. 21:59

Okei, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var så trøtt som det jeg er akkurat nå. Er virkelig ikke klokken mer enn ti om kvelden?! Det føles ut som om jeg har vært våken i to døgn på rappen, til tross for at jeg fikk nesten seks timer søvn i natt. Hele uken har vært stappfull med jobb, og selv om det er innmari gøy og spennende sier det seg selv at det tar på å sette seg inn i et helt nytt system, gå tilbake til det jeg allerede har rukket å bli litt vant med (men som jeg må «kjøres inn på» på nytt fordi jeg har rukket å bli 1% vant med det nye systemet) for så å gå tilbake til det helt ukjente igjen. Haha, innviklet. I dag startet jeg dagen med handling av bursdagsgave til en av Siennas venninner, samt bryn- og neglepleie. Det trengs i en hektisk hverdag, jeg merker hvor mye slike små ting har å si for meg.. Hvor heldig er ikke alle vi som klarer å få en oppriktig lykkefølelse av slike små, overfladiske ting?

Etter litt selvpleie bar det avgårde til Enklere Liv for kveldsvakt der, før jeg endelig kunne plassere rumpa i sofaen med laptopen på fanget. For skrive, det må man. Selv om det bare blir hverdagslig babling om alt og ingenting. I morgen skal jeg jobbe dobbelt dag; først tidligvakt på Enklere Liv, før jeg skal spasere i rundt femti meter for seinvakt på Stormberg. Fredag blir luksus; da er det bare en kort kveldsvakt på Stormberg før jeg skal på mellom- og seinvakt på lørdagen. Og så er det helg – helt fra søndag til tirsdag. Det blir luksus etter en uke som denne, kjenner jeg. Innimellom alt dette må jeg se å få levert en oppgave til til skolen. Jeg fikk tilbake resultatet på den forrige innleveringen min for et par dager siden, og kan hoppe i taket for enda en B. Jeg merker at jeg er engasjert i fagene når jeg faktisk kjenner meg litt skuffet over at bokstaven som lyste mot meg ikke var en A… Det skal ikke være lovlig å bli skuffet over en B, altså. Særlig ikke når livet ellers er over gjennomsnittet hektisk. For ja, om bare to bitte, bitte, bittesmå uker er det fødsel på gang! Riktignok ikke en som krever revning fra A til Å (forhåpentligvis) – men utgivelse av barneboken min!! Det føles nesten litt som å glede seg til en fødsel. Nesten. En litteraturfødsel, kan man vel kalle det.

Trøtt og sliten, men lykkelig! Når det kommer til boken (som jeg helt ærlig kommer til å gnåle om i lange tider) har jeg en god del å gjøre med markedsføring, presse og det hele – men det blir bare gøy. Jeg er jo så vant med det, riktignok fra den andre siden av slike saker, så det skal nok bare bli morsomt. Ikke at jeg helt kan begripe hvordan jeg skal få presset frem tid til alt, men det finner jeg nok ut av. Jeg er så heldig som har så mange rundt meg som stiller opp med verdens største selvfølge og et stort smil rundt munnen – aldri i livet om jeg kan få takket disse menneskene nok for å ha stilt opp så voldsomt den siste tiden. Særlig foreldrene mine. Åh, nei, jeg er verdens heldigste. Det er det virkelig ingen tvil om.

Til tross for alle planene mine om å vaske gulv, støvsuge, brette klær og skifte på sengen er det like greit å være ærlig mot både meg selv og dere; det skjer ikke. Det er virkelig ikke lenge igjen til jeg skal stupe rett til sengs, det kjenner jeg med hver millimeter av både kropp og hjerne. Hurra for viljestyrke, og god natt!

Ny jobb – jeg har endelig landet

Kategori: Hverdag | 5 kommentarer » - Publiser mandag 2. juli , 2018 kl. 19:45

Jeg er så glad, lettet, takknemlig, lykkelig og egentlig alt positivt på én gang! Jeg har fått fast jobb! For en alenemor betyr det innmari mye. Ikke bare vil det bety bedre rutiner og mer struktur for min del, men det gir også forutsigbarhet og økonomisk sikkerhet. Det har vært en overgang å gå ifra å nesten kun ha arbeidet hjemme fra min egen stue og til å arbeide ute i butikk, men jeg kjenner hvor riktig – og viktig – det er for meg hver eneste dag. Nå er jeg fast ansatt hos Stormberg i Ålesund (Amfi Moa Øst) i tillegg til å, selvfølgelig, fortsatt stå som ivrig ekstrahjelp i butikken Enklere liv noen få meter unna den nye arbeidsplassen min. For en fantastisk dag dette er! Det å få jobbe i to så flotte butikker hvor jeg virkelig koser meg med både salg og de knallgode produktene vi selger, passer meg så godt at det knapt finnes ord.

Jeg kommer selvfølgelig til å skrive like mye som jeg alltid har gjort, men fra nå av blir det kun fordi jeg har lyst og fordi hele kroppen min skriker at jeg må skrive. Det er igjen en hobby, slik det var for så mange år siden.. Ingenting er mer riktig enn det. Jobben i barnevernet beholder jeg også, så nå har jeg intet mindre enn tre jobber utenfor mitt eget hjem, i tillegg til at jeg fortsatt vil levere både artikler, bøker og blogginnlegg på hjemmebane. Jeg har endelig landet og det føles så innmari godt.

Det har hele veien vært viktig for meg å utelukkende jobbe med noe jeg elsker. Det at jeg nå gjør nettopp det, og det på flere ulike arenaer, er ikke annet enn den perfekte tilværelse for meg akkurat nå. Jeg kunne ikke ha vært mer lykkelig enn det jeg er nå!

Å få kunne bruke skrivelysten utelukkende til alt jeg føler for fremfor å måtte tenke på den økonomiske biten på det området er virkelig en deilig følelse. Ikke misforstå; jeg elsker jo journalistikken og det å skrive bokprosjekter er jo bare gøy, men det er noe eget med det at jeg faktisk ikke for å få alt til å gå rundt. I de arbeidene jeg har i butikkene nå får jeg brukt både mitt utadvente vesen, selgeren i meg og faktisk langt mer kreativitet og «job crafting» (noe jeg er innmari stor fan av – seriøst, prøv det uansett hvilket yrke du har og du vil aldri bli lei av jobben din), samtidig som jeg kan trekke meg tilbake med skrivingen på fritiden. Det er en drømmetilværelse. Intet mindre, altså.

Nå skal jeg bruke litt av den overdrevne energien jeg har fått fra dagens (altfor korte) arbeidsdag til å vaske leiligheten. En ny start, dere!

Tilbake til start

Kategori: Hverdag | 2 kommentarer » - Publiser mandag 25. juni , 2018 kl. 14:54

Det er en så ubeskrivelig rar følelse å logge inn igjen hit etter så mange år. Bloggingen har vært av og på til nå; jeg har hatt et ønske om å blogge «som før» (men med et nytt fokus), samtidig som det ikke har føltes verken rett eller galt. Da jeg for nysgjerrighetens skyld klikket meg inn igjen hit, var det som om alt føltes riktig. Det er her jeg hører hjemme. Det er på denne plattformen bloggen min virkelig vokste seg stor, og det er her jeg føler meg «hjemme» med skrivingen om alt ifra mitt eget liv, til mine tanker og følelser rundt det meste. Jeg er tilbake – og det under det samme bloggnavnet som det hele startet med; Lizbeth Osnes – Behind the scenes.

Jeg håper at nettopp du ønsker å følge meg videre, og ikke minst at du vil legge igjen en kommentar nå og da. Det betyr så mye for motivasjonen! Jeg gleder meg til fortsettelsen av dette nye og spennende kapittelet, nå som straks utgitt barnebok-forfatter! Iiihh, det er så mye gøy som skjer i livet mitt akkurat nå – ingenting føles mer riktig enn å nok en gang dele det.

Om du har ønsker til innlegg jeg skal skrive, hyl mer enn gjerne ut! 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.