Bloggnorge.com // Lizbeth Osnes – Behind the scenes
Start blogg

Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Stikkord: barnebok

Slik fikk jeg ideen til barneboken min

Kategori: Bøker | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 17. juli , 2018 kl. 14:50

/Reklame for min egen smokkeslutt-bok

Jeg har lenge holdt kortene hardt mot brystet når det kommer til skrivingen min. Jeg har skrevet blogg og jeg har skrevet artikler – alt i den mening om at det skal bli lest av andre. Med manusene mine, altså bøkene, har det vært annerledes. I de fleste tilfeller har jeg latt pappa lese, men i noen har det kun vært for mine egne øyne. Det samme gjaldt barneboken, «Den ulykkelige Smokkefeen«, selv om det på alle tenkelige vis sier seg selv at verken pappa eller jeg er i målgruppen.

Som de fleste av mine påbegynte prosjekter, begynte også denne boken med en vag idé. Sienna hadde for lengst sluttet med smokk, men en dag på ferie ville hun brått ha den likevel. Fylt av fantasi, undring og spenning begynte vi å snakke om hva som egentlig skjer med smokkene til barn som har blitt for store for dem, og ballen begynte å rulle…

Sienna er min største inspirasjon og motivasjon til alt her i verden, men når det kommer til denne boken har hun bidratt langt mer enn man skulle tro. Det er helt fantastisk å ha skapt sin helt egen, lille drømmeverden i innbundet papir, men enda mer uvirkelig er det at min datter er min direkte inspirasjon til mitt aller første publiserte verk. For en drøm!

Boken er straks ute på nett og i bokhandlere landet over! Du kan enkelt forhåndsbestille den og sikre deg å få den tidlig dersom du sender ditt navn, adresse og telefonnummer på epost til Kontakt@lizbethosnes.com. Tusen takk for at du følger meg på ferden mot min forfatterdrøm – dette er bare begynnelsen..

Annonser

Tusen takk, pappa!

Kategori: Bøker | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 26. juni , 2018 kl. 17:48

Som forfatter (okei, blir aldri helt vant med det) har det å oppleve støtte og oppmuntring vært ekstremt viktig for meg. Helt fra den gangen ideene først begynte å surre og til jeg i dag er aktuell med min aller første, fysiske bok, har det vært avgjørende. Det å ha så mange i ryggen som har troen på meg, som heier meg frem og som forteller meg at jeg selvfølgelig kan klare det i de øyeblikkene det frister å gi opp, kan ikke beskrives med ord. Jeg er så heldig.

Dette innlegget vil jeg likevel dedikere til min kjære pappa. Han har vært min viktigste klippe hele veien. Ikke fordi han heiet på meg mer enn det mamma gjorde og fremdeles gjør – helt ærlig er det nok hun som roper «HURRA!» høyest for hvert fremskritt jeg gjør – men fordi han hele veien har presset meg til å bli bedre. Han var, og er fremdeles, den som alltid fikk lese over det jeg hadde skrevet. Der andre foreldre ville ha sett syvåringen sin i øynene og skrytt hemningsløst over et lite kaos av tekst og vill fantasi, var pappa kritisk. Var en idé elendig eller for svak, sa han det. Var historien bygd opp på en mindre god måte eller inneholdt for få detaljer, påpekte han det. Riktignok med pene ord, men «hardt» nok til at jeg jeg så på teksten med et nytt blikk. Korrigerte feilene. Flyttet på avsnittene. Og av og til, begynte helt på nytt igjen.

Skrivefeilene ble markert og jeg måtte selv finne ut hvordan ordet skulle skrives riktig, og min mangel på synonymbruk fikk jeg høre enda oftere enn «har du spist i dag?» eller «nå må du stå opp». Med andre ord; ofte. Ekstremt ofte.

Det at pappa så potensialet i meg og visste at jeg kunne enda bedre enn det jeg stolt leverte fra meg, betydde alt. Ikke bare har jeg lært at ingenting kommer gratis og at man må jobbe hardt for å gjøre det godt, men pappas handlinger viste så tydelig at han hadde troen på meg. Han visste at jeg kunne bedre, visste at jeg kunne nå langt. Ved å hele veien være min største kritiker, har han også vært min aller viktigste støttespiller på ferden mot drømmen som nå er min realitet. Jeg tror ikke det finnes et menneske på jord som er så stolt over meg den dag i dag, som det pappaen min er. Kanskje litt over seg selv også – det er ikke rent få timer han har brukt på tusenvis av mine «manus» som omhandlet både det ene og det andre, så at han skal ha en stor bit av æren selv er det ingen tvil om.

Men.. Tegningene mine kommenterte han derimot aldri med annet enn «kjempefint!» eller «så flink du er». Jeg lurer på hvorfor..

Tusen takk, pappa.

Og du? Takk for at det nå er min tur til å rette opp i dine skrivefeil når det trengs et kritisk blikk ;-)

Annonser

Tilbake til start

Kategori: Hverdag | 2 kommentarer » - Publiser mandag 25. juni , 2018 kl. 14:54

Det er en så ubeskrivelig rar følelse å logge inn igjen hit etter så mange år. Bloggingen har vært av og på til nå; jeg har hatt et ønske om å blogge «som før» (men med et nytt fokus), samtidig som det ikke har føltes verken rett eller galt. Da jeg for nysgjerrighetens skyld klikket meg inn igjen hit, var det som om alt føltes riktig. Det er her jeg hører hjemme. Det er på denne plattformen bloggen min virkelig vokste seg stor, og det er her jeg føler meg «hjemme» med skrivingen om alt ifra mitt eget liv, til mine tanker og følelser rundt det meste. Jeg er tilbake – og det under det samme bloggnavnet som det hele startet med; Lizbeth Osnes – Behind the scenes.

Jeg håper at nettopp du ønsker å følge meg videre, og ikke minst at du vil legge igjen en kommentar nå og da. Det betyr så mye for motivasjonen! Jeg gleder meg til fortsettelsen av dette nye og spennende kapittelet, nå som straks utgitt barnebok-forfatter! Iiihh, det er så mye gøy som skjer i livet mitt akkurat nå – ingenting føles mer riktig enn å nok en gang dele det.

Om du har ønsker til innlegg jeg skal skrive, hyl mer enn gjerne ut! 

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.