Bloggnorge.com // Lizbeth Osnes – Behind the scenes
Start blogg

Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Kategori: Mammarollen

Det er vanskelig å være mamma

Kategori: Mammarollen | 16 kommentarer » - Publiser lørdag 2. august , 2014 kl. 21:01

Før jeg ble gravid hørte jeg det over alt; hvor vanskelig, hardt og tøft det er å være mamma. Joda, jeg kunne jo forstå det – å stå opp flere ganger i løpet av natten, aldri få bestemme selv når man skal sove, å alltid måtte være tilgjengelig for en liten tass som er så avhengig av deg, å skifte x-antall bleier i løpet av dagen og det å aldri kunne finne på noe som «egen person», det måtte være travelt. Det måtte være slitsomt å miste venner fordi du ikke lenger kan bli med på alskens fester, og det må være tøft for parforholdet når man krangler om hvem som skal gjøre hva i hjemmet. Det var slik jeg oppfattet ordene «det er vanskelig å være mamma». Etter at jeg selv begynte å vurdere barn for alvor, ble gravid og selv ble mor må jeg le av meg selv. Det, er ikke det som menes når man sier at det er hardt å være foreldre..

Å stå opp flere ganger i natten gjør jeg med et smil – å vite at barnet mitt trenger meg er en god følelse, og å kunne få kose litt ekstra før neste dag er enda bedre – når hun legger seg om kvelden savner jeg henne med det samme, så at jeg får enda litt mer tid sammen med henne før en ny dag begynner er rett og slett bare godt. Å skifte bleier er noe av det koseligste jeg vet om, å la de søte små tærne bli både luftet og kysset på får den deiligste barnelatteren i verden til å trille, og da triller både mammalatteren og ofte en tåre av glede fra mammaens øyne også. Det daglige stellet, kosen, leken, læringen.. Det er en ren fryd, alt sammen. Selvfølgelig kan også jeg bli sliten, jeg er ingen Superwoman, men om det ikke hadde vært for at jeg var sliten og ville slappe av i eget selskap (eller i verdens beste armkrok) når kvelden kom og poden lå trygt i sengen sin, ville jeg ha kjedet vettet av meg så snart hun var i seng. Så akkurat den følelsen av å være sliten er også bare skjønn, og helt nødvendig.

Nei, ingenting av dette er verken slitsomt, hardt, tøft eller vanskelig. Men om alle disse ordene, blant mye annet, beskriver det å være mamma? Så absolutt. Det er vondt å elske noen så ubeskrivelig høyt, for det betyr også at man er så uendelig redd for alt som kan skje. Når hun sover, kan jeg fremdeles ikke slappe helt av – hva om noe skjer? Hva om hun slutter å puste? Hva om hun på en eller annen måte blir kvalt av dynen? Eller når vi er på trilletur – hva om bilen som kommer mot oss, blir styrt av en ruspåvirket fører som mister kontrollen og farer rett inn i oss? Eller hva om det begynner å brenne? Eller om noen bryter seg inn i leiligheten, og ikke lar meg trøste barnet mitt om hun gråter? Eller det som enda verre er..? Tankene er så mange, og så forferdelig vonde. Jeg tror det er normalt, denne konstante klumpen i magen, redselen for at noe skal skje med det aller kjæreste vi har her i verden.

fulltidsjobb som mamma

Tankene går videre til livet senere. Hva om hun blir mobbet på skolen? Hva om hun får vansker med å lære, som gjør hverdagen vanskelig for henne? Hva om hun ikke føler at hun er god nok? Hva om hun skulle slite med dårlig selvtillit? Hva gjør vi dersom hun skulle bli mobbet? Hvordan tar man tak i det? Hva kommer lærerne hennes til å gjøre? Vil hun se at alt vi som foreldre gjør, er til hennes eget beste og ikke for å være slem? Vil hun havne i feil miljø, få venner vi som foreldre ikke kan fordra? Vil vi kunne gjøre en god nok jobb, også i fremtiden..?

Det er dumt å tenke slik. Det er vondt, og det er vanskelig. Men jeg tror, nei, jeg vet, at alle foreldre er inne på tankene – kanskje når de for tredje gang før de legger seg lister seg inn på barnerommet for å se en sovende prins eller prinsesse, trygg og god i sengen sin. Eller når de våkner til lyden av stillhet – den skumleste lyden man som foreldre vet. Barnet skulle ha våknet av seg selv til nå, skulle det ikke..? Hva om noe har hendt? Den evige redselen for at noe skal gå galt, eller for at man selv skal feile langs veien. Den uendelige kjærligheten er det som gjør livet både verdt å leve, og den som gjør at vi frykter nettopp livet, på én og samme tid.

Det er vanskelig å være mamma – det å elske noen så betingelsesløst og fullstendig uten grenser gjør at man har hele livet på spill, hele livet som innsats, samtidig som det er det mest fantastiske i hele verden. Evig, uendelig kjærlighet… Det er klart det er skummelt.

Annonser

Teknologi til barn – positivt eller negativt?

Kategori: Mammarollen, Tanker og meninger | 4 kommentarer » - Publiser torsdag 31. juli , 2014 kl. 12:55

Bare en av tusen ting vi foreldre nå til dags må ta stilling til; hvor mye skal vi la våre barn ta del i den teknologiske verden? Når er det greit med egen telefon? Er det okey med nettbrett på bilferie? Er det greit å la barnet låne pappas mobil til spill? Skal barna belønnes med ekstra tid til det teknologiske for god oppførsel? Hva er rett – hva er galt? Meningene er utallige, og at foreldre kan bli forvirret er ikke rart i det hele tatt.

Sienna er fremdeles for liten til å forstå noe særlig av slikt; ikke spiller hun på mobilene våre (hun liker å spise på de om hun får tak i de da vel og merke, men det kan neppe regnes som lek), ikke ser hun barne-tv og ikke går blikket automatisk mot tv’en når hun spiser – rett og slett fordi vi sjelden har tv’en på på dagtid når hun er våken. Jeg skal ikke påstå at det jeg skriver her er slik realiteten vil bli, men noen tanker og meninger har jeg gjort meg om også dette temaet:

iStock_000019151797SmallBildelink.

Minner igjen om at dette ikke er påstander – KUN hva jeg ser for meg per dags dato.

9cprbeMcE Hun skal få sin egen mobiltelefon når hun begynner på skolen, eller når hun begynner å være sammen med venner på fritiden sin uten oss foreldre tilstede. Forhåpentligvis kan vi ha et slags familieabonnement slik at hun kan ringe gratis til oss, og det derfor blir det telefonen primært skal brukes til.

9cprbeMcE Vi skal ikke bruke teknologi som belønning for god oppførsel/bruk av toalettet/slutt med smokk eller lignende – om vi skal føre et belønningssystem (som jeg har full tro på) kommer belønningene til å være givende opplevelser eller andre goder, som for eksempel en tur til svømmehallen, bowling eller andre ting hun vil sette pris på.

9cprbeMcE Nettbrett til bilturen syns jeg faktisk virker helt genialt, med en regel om bare én film per døgn i bil for eksempel syns jeg det høres flott ut. Jeg husker selv hvor kjedelig det kunne være å kjøre lenge i ett strekk når alt av tegnesaker, oppgavehefter og alt var unnagjort, så det syns jeg virker flott. Hun skal for all del lære seg å kjede seg også, men ferie er ferie! Og det at vi vil dra frem iPad’en (eller hva nå enn det er som er populært til den tid) nå og da betyr overhodet ikke at vi ikke skal leke leker i bilen – det blir i tillegg til alt det.

9cprbeMcE TV’en skal aldri stå på bare for å stå på. Slik har vi det for så vidt allerede, vi ser egentlig ikke på Tv i det hele tatt – kun om kvelden når vi skal legge oss, men da er det som regel enten en film eller noen episoder av en eller annen serie, også slår vi over til tv-kanalene når vi er såpass trøtt at vi ikke orker å følge med noe særlig, og sovner til tv’en. Når hun blir stor nok til å se barnetv får hun selvfølgelig se det, og jeg ser allerede for meg koselige morgentimer i helgene med barnetv stående på, frokost i sofaen og morgenkåpe tullet rundt den lille kroppen♥ Men ja, tv-bruk blir begrenset.

9cprbeMcE Hun kommer ikke til å få ha egen tv på rommet sitt før langt uti barneskolen i hvert fall. Helst vil jeg si ungdomsskolen (når sant skal sies vil jeg helst si «aldri», for den uvanen det er å ikke kunne sovne til stillhet slik jeg har det er rett og slett grusom), men med dagens barn og oppdragelse tror jeg ikke det vil være realistisk – verken «aldri» eller ungdomsskolealder. Dessverre.

Hvordan er deres regler i forhold til det teknologiske, eller hva er dine tanker om det for fremtidige barn? Tror du jeg kommer til å gi etter for punktene mine? Time will show! 

Annonser

Har vi blitt redd for å si «NEI» til barna våre?

Kategori: Mammarollen | 3 kommentarer » - Publiser torsdag 17. juli , 2014 kl. 12:28

Nå er ikke Sienna stor nok til at jeg har egne erfaringer rundt det med trassalder, grensesetting og hvorvidt man kan forvandle et «nei» til «okey, da» på null komma niks så lenge barnet hyler høyt nok, men særlig etter at jeg ble mor selv har jeg lagt merke til andre foreldre rundt sine barn, både av de jeg kjenner og tilfeldige jeg ser i butikker og lignende – og det virker som om vi er livredd for å si nei til barna våre, i alle fall offentlig. Trust me, jeg dømmer ingen – jeg er bare oppriktig nysgjerrig, rett og slett. Man kan vel for så vidt heller ikke la være å høre etter på hva som blir sagt når den ene er mer høylytt enn den andre av barn og foreldre, og jeg tar meg selv i å gang på gang lure på om også jeg kommer til å gi etter fem tusen ganger for ofte i løpet av Siennas oppvekst, rett og slett bare for å slippe unna dramatikken rundt det hele..

Når jeg var liten var et nei et nei. Det kom riktignok sjelden (hei der, bortskjemt!), men et nei var alltid et nei uansett – og om jeg hylte og skrek ble konsekvensene at jeg i hvert fall ikke fikk noe som helst. Hvorfor er det ikke lenger slik? I løpet av få timer i byen ser man det jo utallige ganger; små barn som hyler, skriker, sparker og kjefter – og som til slutt ender opp med å få viljen sin. Selvfølgelig forstår jeg at det er slitsomt å skulle hanskes med en bestemt unge, men det får meg jo til å tenke på hvordan denne ungen ble såpass bestemt i utgangspunktet? Kanskje fordi foreldrene viftet med en søt tøy-pusekatt foran øynene på de mens de ennå satt i barnevogn, og som hastet avgårde for å få betalt leken slik at Sienna, eh, ungen i metaforen, fikk leken kjappere enn kjappest?

blogging

«Okey da, så plukk småsten da..»

Jeg lurer på hvor ofte jeg selv kommer til å la et bestemt nei omgjøres til et sukk og et «okey da» i løpet av Siennas oppvekst. Helt sikkert altfor ofte, men jeg håper jeg kan bli som den uten tvil tålmodige mammaen jeg observerte forleden. Datteren hennes hadde ingen ønsker om å gi seg – hun skulle ha sjokoladen hun holdt i hånden. Mammaen hoppet ut av køen, satte seg ned til barnets høyde og forklarte. Nøyaktig hva som ble sagt fikk jeg ikke med meg (merkelig nok går jeg på butikken for å handle, ikke for å spionere som det kan virke som er nettopp min hensikt med butikk-besøk ut ifra dette innlegget), men det var tydelig at hun var tålmodig, snakket et språk barnet forstod og ikke bare hev ut av seg en «fordi jeg sier det» (note to self: jeg skal for alt i verden unngå å bruke akkurat den «forklaringen» til Sienna). Hun røsket ikke sjokoladen ut av barnets hender, men lot barnet legge sjokoladen på plass selv – også løp barnet mot frukthyllen for å hente seg ut den frukten hun hadde mest lyst på (valget stod mellom en klyse bananer og en vannmelon, det var visst et vanskelig valg å ta – men moren stod der, like tålmodig), hvorpå hun glad og lykkelig la gevinsten sin i handlevognen. «Neida, ej skal ikkje spise det før middagen, mamma» med et stort glis rundt munnen. Smelt!

Det er slik jeg skal være. Akkurat sånn. Mon tro hvor mange ganger jeg kommer til å tenke tilbake på den kvinnen og lure på hva i alle verdens dager hun hadde tatt for en slags lykkepiller for å klare å holde fatningen..?

Syns du at vi foreldre rett og slett er for pinglete som ikke tørr å «ta opp kampen»? Har du en erfaring du vil dele? Hvordan var reglene hos dere da du var liten, om du husker?

Del gjerne innlegget! :)

Annonser

Hjemme med barn? Dette kan du finne på med barna ute!

Kategori: Mammarollen, Tips og triks | 3 kommentarer » - Publiser tirsdag 15. juli , 2014 kl. 08:55

Se gjerne også (links): 
Hjemmeværende med barn? Tips til sosialisering! 
Hjemme med barn? Dette kan du finne på med barna inne! 

Floral-Heart-Patern Oppsøke en barnehage eller lekeplass for fri lek og moro.

Floral-Heart-Patern Gå en tur i fjæra, og ha som mål å finne tang, tare, pene stener og krabber. Hva om dere lager et ark før dere drar, med bilder/tegninger av de forskjellige tingene dere har lyst til å finne? Er barna store nok kunne de ha fått hver sitt ark og dratt på leting etter tingene hver for seg (mens du trekker deg tilbake og passer på fra en stor sten – husk sitteunderlag – med en kopp kaffe eller te?).

Floral-Heart-Patern Gå på fjelltur! Det trenger ikke å være store fjellet, en liten topp er mer enn bra nok.

blogging

Floral-Heart-Patern Gå på tur langs veien med trafikkvett-regler som mål! Snakk om trafikkvett før dere drar ut, og fortell barna hvordan man skal oppføre seg i trafikken (alltid holde hender, se seg om flere ganger når man skal over veien, aldri gå over veien før bilen har stoppet helt, vente på grønn mann i lyskryss osv), og vær rosende når barna husker hva de skal gjøre. Spør om forskjellig mens dere går, og la barna «lære deg» hvordan man skal te seg i trafikken. Gøy og nyttig på samme tid!

Floral-Heart-Patern Besøk en bondegård! Det finnes mange såkalte «åpne gårder» rundt om – søk etter det på nettet eller på Facebook for å se om det er en i nærheten av deg. Om du kjenner noen som kjenner en bonde for eksempel, går det helt sikkert an å spørre om å få komme på besøk med barna – kanskje i fóringstidene? Eller når det er på tide å melke kyr eller plukke egg? Om det ikke finnes noen slike muligheter er det likevel ingenting i veien for å stoppe ved et beite for å se på og snakke om dyrene som beiter (husk å aldri gå inn i gjerder eller å mate dyrene!).

Floral-Heart-Patern Ordne i hagen. Dersom dere ikke har hage selv finnes det helt sikkert en venn eller et familiemedlem som kunne tenke seg å få hjelp av flittige barnehender i hagen. Det trenger ikke å være de store prosjektene som å lage eget blomsterbed (som også er kjempegøy for de små – tenk å få ha et helt eget blomsterbed hver, med blomster de selv har valgt og sådd!), men bare det å rake plenen eller å luke bort ugress kan være gøy. Også er det jo ikke til å skyve under en stol at det å bli skitten på hendene er litt moro det også!

å finne på med barna ute

Floral-Heart-Patern Pass en hund, eller gå tur med noen med hund. Barn og dyr er en fantastisk kombinasjon – så lenge foreldrene er påpasselige. Det verste jeg vet er når foreldre lar barna sine løpe i full fart mot hundene mine med hyl og skrik i stemmen, samtidig som de hopper og spretter rundt de – halvveis redd og halvveis ivrige på å klappe. Mine hunder er snille som lam, men det er likevel en totalt uakseptabel situasjon å sette hunden i. Forklar til barna hvordan de skal oppføre seg rundt hunder (rolig, inne-stemme, alltid spørre eier om de kan få klappe, ikke være brå i bevegelsene, komme med hendene nedenfra og ikke ovenfra etc.) og la de få tilbringe tid sammen med dyret – dersom hunden er barnevant og trygg blant barn. Det vil ofte dukke opp situasjoner hvor man ser en hund stående utenfor en butikk; i slike tilfeller er det veldig lurt at barna vet at man ikke skal røre, og ikke oppsøke hunden.

Hva pleier du og dine barn å finne på ute? Er det noe fra barndommen du husker du likte ekstra godt å gjøre som en hverdagslig familie-kos?

Hva skal man gjøre når man ser et barn eller et dyr sittende alene i varm bil?

Kategori: Mammarollen | 41 kommentarer » - Publiser mandag 7. juli , 2014 kl. 12:45

BARN SKAL ALDRI FORLATES ALENE I BIl – SELV IKKE MED VINDUER ÅPNE ELLER AIRCONDITION PÅ, EI HELLER I BARE FÅ MINUTTER. DET FINNES INGEN UNNSKYLDNING.

Jeg håper og tror alle har fått med seg dette fra før av, men er det noe som burde gå igjen og igjen på blogger og ellers i media er det nettopp hva man skal gjøre dersom man ser et barn eller et dyr sittende i en tilsynelatende varm bil nå om sommeren. Jeg har selv hørt om flere tilfeller der det er snakk om hva man skal gjøre dersom man ser det, og på diverse forum snakkes det ofte om at man var vitne til nettopp dette – og i enkelte tilfeller gjorde de ingen verdens ting med det heller.. Det grøsser i hele meg ved tanken på å gå fra et barn i bil, både ovenfor forelderen som gikk fra barnet i utgangspunktet, og for de forbipasserende som ikke brydde seg mer enn å måtte skrive en Facebook-status om det når de kom hjem.. Uansett, her kommer en veiledning for hva man SKAL og er PLIKTIG til å gjøre:

Enten barnet tydelig ser plaget ut, gråter, sover, ser fornøyd ut – samme hva – skal disse retningslinjene følges. 

– Om du ser at barnet er medtatt og du oppfatter situasjonen som at det haster, skal vinduet knuses og barnet skal tas ut av bilen – for å være sikker på at du ikke blir dømt skyldig i eventuell sak (hærverk) fra barnets foresatte, ring politiet straks før du gjør noe som helst, og la de være med på beslutningen om å knuse vindusruten. Sørg for å kjøle barnet ned så godt som mulig – rop ut til forbipasserende at de må få tak i vann, og forsøk å få barnet til å drikke, og kjøle barnet ned ved å ha vann på barnets hode. Ikke forlat barnet før ambulansen (politiet vil etter samtale med deg kontakte disse) kommer!

– Ring politiet uansett barnets tilstand, og følg deres instrukser. Ser det ikke ut til at det er noen hast, kan politiet være behjelpelig med å spore opp navnet på bilføreren, og dersom dere er på et kjøpesenter kan du be en forbipasserende be ansatte i kjøpesenteret om å rope opp bileierens navn på høyttaler slik at foreldrene blir informert. IKKE forlat barnet, vær der til foreldre eller politi dukker opp. 

– Alle har plikt til å hjelpe den som er i nød, men det å knuse ruten kan føre til politianmeldelse for hærverk: da vil saken undersøkes, og det vil bli undersøkt hvor reell fare det var for barnet når du knuste vinduet, og det kan som sagt føre til anmeldelse hvor du kan bli dømt skyldig i hærverk.

dsc01563

Personlig ville jeg ha kontaktet barnevernet straks, uansett hvilken unnskyldning foreldrene ville ha kommet med – det finnes ingen unnskyldning god nok, og jeg anser utvilsomt dette som barnevernssak. Det er mye man kan finne på bak hjemmets fire vegger dersom man er i stand til å gå fra et barn i varm bil.. Bare tenk på alt som kan skje utenom overoppheting? Listen er lang..

DEL GJERNE DETTE INNLEGGET! Det kan ikke bli sagt nok hvor viktig dette er!

Hjemme med barn? Dette kan du finne på med barna inne!

Kategori: Mammarollen, Tips og triks | 2 kommentarer » - Publiser lørdag 31. mai , 2014 kl. 11:11

Les gjerne også: 
Hjemmeværende med barn? Tips til sosialisering av barna! 
Hjemme med barn? Dette kan du finne på med barna ute! 

Floral-Heart-Patern Rydde og vaske! Kanskje det kjedeligste i hele verden for deg, men for barn kan det raskt bli gøy! Gi de en fille eller en støvkost, og la de små få hjelpe til så godt de bare kan. At du må gå over de samme overflatene etter at de har lagt seg spiller ingen rolle – det viktigste er å la de delta og la de få utfolde seg selv i noe så hverdagslig som husvask. Om de har kommet i alderen hvor sånt er kjedelig kan det hjelpe å få et klistermerke for god innsats? Ha på høy musikk og danse dere igjennom husvasken. Etterhvert vil de bli så flinke at det faktisk er hjelp i de også, vinn-vinn!

Floral-Heart-Patern Perle! Dette er for de aller største barna, men koselig er det så absolutt. Dere kan jo for eksempel lage juletrepynt som skal få henge på juletreet? Det kan fort bli veldig mye hengende over alt dersom man skal henge opp alt barnet perler, så juletrepynt er absolutt ingen dum idé. Både stjerner, tre og engler passer kjempefint – og med litt hjelp fra mamma går det meste an å perle. Om barnet vil perle fritt er det en kjempegod idé å kjøpe en stor perm med massevis av plastlommer i, slik at prosjektene kan legges i de for å unngå at hele leiligheten fylles opp med barnets kunstverker.

Floral-Heart-Patern Tegning og maling. Det samme gjelder her – legg det i en perm med masse plastlommer, og la barnet velge noen få som skal få henge på kjøleskapet (disse byttes ut og legges i permen når sjefen bestemmer at nytt kunstverk skal henges på kjøleskapsdøren).

fulltidsjobb som mamma

Floral-Heart-Patern Lage sine egne smykkeskrin og oppbevaringsbokser! Kjøp bokser i ulike størrelser på en hobbyforretning, og la barnet tegne eller male på det som det selv ønsker. Med hjelp fra mamma kan også stener og annet kreativt limes på med limpistol.

Floral-Heart-Patern Lek med barnet. Det er viktig at barnet lærer seg å leke på egenhånd uten å være avhengig av voksne/andre barn, men det er også viktig og superstas for barnet om foreldrene leker med det! Sisten, gjemsel, bygge hytte ved hjelp av bord, sofa og tepper.. Det er mye man kan finne på, og gøy er det faktisk også.

Floral-Heart-Patern Kino i deres egne stue! Dette tror jeg er noe som vil være veldig populært, særlig hos de større barna. La barnet få velge en film dere skal se (sammen, så legg bort mobilen!), skru av lyset og lag popcorn eller noe annet godt som snacks. En gang iblant er det lov å ta den helt ut med både film og snacks – selv om det egentlig er torsdag..

Floral-Heart-Patern Bake! Dette må jo være en slager! Se i oppskriftsbøker og la barnet velge (gi det for eksempel tre alternativer det kan velge mellom) hva dere skal bake. Dra på butikken sammen, og start bakingen! Det å knuse egg eller å måle opp i litermål er kanskje noe du burde ta deg av, men la barnet få helle det ferdigmålte melet/sukkeret/melken i bollen og røre rundt selv. «Du skal bare sjekke om alt er rørt skikkelig ut» mot slutten av røringen for å få best mulig resultat. Jo flere kokker jo mer søl vil nok mest garantert stemme i dette tilfellet, men åh så gøy det er! Og ikke minst er det supert at barn får en tidlig matglede ved å få hjelpe til på kjøkkenet – og hva er vel en bedre motivasjon til å hjelpe til, enn vissheten om at det blir noe skikkelig godt ut av resultatet? Nam, nam!

Floral-Heart-Patern Brannøvelser. Kanskje ikke så forferdelig artig, men viktig! Lær barnet hva man skal gjøre dersom brannvarsleren går, og øv på dette. Husk å velg en dag hvor det ikke er for kaldt til å løpe ut i strømpelesten – det skal være realistisk, og derfor er det heller ikke tid til å ta på seg skoene.

Hva pleier du å finne på sammen med ditt barn innendørs? Har du flere eksempler til hva man kan finne på om dagene dersom man går hjemme med barn

Angsten etter graviditet, fødsel og i rollen som mamma

Kategori: Mammarollen, Tanker og meninger | 20 kommentarer » - Publiser tirsdag 27. mai , 2014 kl. 21:46

Emetofobi = angst for å kaste opp. 

Det har lenge vært et stort ønske fra deres side å få lese litt om emetofobien og hvordan angsten er nå som jeg har blitt mamma. Det har vært litt vanskelig å skrive om akkurat dette; jeg har absolutt ingen betenkeligheter med å være åpen og ærlig om dette så det er ikke der det ligger, men det er vanskelig å sette ord på tankene og følelsene når man vet at man skriver for noen som ikke forstår og som ikke vet hva denne fobien egentlig innebærer. Emetofobi er kompliserte greier, samtidig som det er så enkelt som teksten i kursiv sier; jeg er redd for å kaste opp. Redd for å bli kvalm. Redd omgangssyken, og redd for smitte av omgangssyken. Det er egentlig så enkelt som det.

Når man har forstått det, forstår man også at eksponering av smitte blant for eksempel andre barn, på butikken, på kjøpesenteret og lignende er vanskelig. Noroviruset (omgangssyken) smitter kun på én måte; ved å få viruset i nese, øyne, ører eller munnen. Viruset finnes kun i oppkast og avføring, og skremmende mange er elendige hva normal håndhygiene angår (normal håndhygiene = vaske seg etter toalettbesøk selv om du bare tisser – husk at du trekker ned på samme måte som andre som har gjort «større ting» også trekker ned og du dermed får partikler på deg, vaske seg etter å ha kommet inn og før man lager og spiser mat). Hadde alle holdt en slik hygiene hadde det ikke fantes noe å være redd for heller, men det er visst for mye forlangt.. Anyway; smitte kan finnes over alt. Noen som selv er syk/nettopp har vært syk/har syke barn hjemme går på butikken uten å ha vasket hendene etter toalettbesøk/etter å ha rørt den sykes leke/etter å ha skiftet bleie på den syke, smittebæreren tar borti en brus uten å kjøpe den, og jeg ender opp med å kjøpe eller ta borti brusen selv. Dermed får jeg smitten på hendene, og om jeg da spiser en bolle uten å vaske meg på hendene først er det gjort. Det er dette jeg er mest redd for av alt, og det er også denne delen av fobien som på mange måter hindrer meg i hverdagen.

I de fleste situasjoner kan jeg fint unngå smitte; det er ikke verre enn å ikke ta seg til ansiktet. Men som med en som er redd for edderkopper for eksempel; det er bare til å ikke gå helt inntil den, så vil den heller ikke røre deg. Det er mye enklere sagt enn gjort, og selv om jeg alltid overholder god håndhygiene vil alltid fobien «lure meg til å tro» at jeg er smittet likevel, det er det som er tricky med angsten, og det er derfor jeg sliter med irrasjonell frykt for dette også. Fobi = irrasjonell redsel.

Når det kommer til min rolle som mamma derimot, skal ikke angsten under noen omstendigheter hindre meg – det gjør den heldigvis heller ikke, dette var jeg fast bestemt på lenge før jeg ble gravid. Om det hadde fantes den minste sjanse for at angsten på noen måte ville gå utover mitt barn, så jeg heller for meg en fremtid som barnløs enn å risikere akkurat det. Vi er på barnetreff, vi er sosiale blant andre både voksne, babyer og barn, vi leker oss både inne og ute og vi er i det hele tatt en helt normal familie. Den eneste forskjellen på oss og andre aktive småbarnsfamilier er at vi her har en regel om å vaske oss når vi kommer hjem (skremmende mange dropper dette, noe jeg syns er helt merkelig med tanke på at det burde være en mye større selvfølge enn å vaske seg etter toalettbesøk..) og før vi spiser (dette håper jeg da de fleste holder seg til..).

På barnetreff får Sienna selvfølgelig krype rundt på gulvet sammen med de andre barna, tygge på leker og i det hele tatt være ett barn – det er en ren selvfølge for meg. Det er klart jeg er redd for at det hun spiser på er «forgiftet» av norovirus, og det er klart jeg lurer på om de andre barna vi er på treff sammen med nylig har vært syke og om foreldrene er flink med håndhygiene også videre. Fobien er helt klart tilstede selv om jeg er mamma og selv om jeg utad er «normal» på alle måter, så det er dessverre ikke slik at fobien ikke eksisterer så lenge situasjonen omhandler Sienna. Men – den er fullt og helt til å leve med. Det er verdt det, rett og slett. Sjanser på sjanser tar jeg for henne, og jeg ville aldri gjort det noe annerledes. Det er ikke snakk om valg en gang, det er en selvfølge.

Når jeg kjenner på frykten, for eksempel etter et barnetreff hvor Sienna har lekt med andre barn og leker hvor jeg aldri kan være sikker på om barna nylig har vært syke eller om eventuelle søsken ligger syke hjemme der og da, vises det ikke på meg. Ikke en gang Kenneth eller mine egne foreldre kan merke på meg at jeg er urolig, og det kan heller ikke Sienna. Jeg nekter å vise denne delen av meg ovenfor henne – rett og slett fordi jeg nekter å «videreføre» angsten over på henne, som sjansen er stor for dersom barn blir eksponert for slike psykiske lidelser hos foreldrene. Barn oppfatter så utrolig mye mer enn vi voksne tror, og det er vår jobb å beskytte de små. I stedet for angstanfall som tydelig vises utad (skjelving, rastløshet, gråt, svimling og tvangshandlinger), jobber jeg kontinuerlig med fobien «på innsiden». Jeg forklarer for meg selv, rasjonaliserer, intetfarliggjør og forklarer enda en gang. Jeg finner frem det lille snevet av logikk jeg vet finnes «der inne», og jeg gjør frykten om til styrke og beherskelse.

Det har vært en lang vei å gå fra der jeg var, til dit jeg er nå. Det har tatt årevis med erfaringer, kunnskap, erkjennelse og enda mer erfaringer og kunnskap for å kunne nå så langt som det jeg har gjort. Angstanfall er ikke enkelt å kontrollere, og for en som sliter med det vil det høres tilnærmet umulig ut. Jeg har selv vært der en gang, jeg husker så godt når pappa en gang sa «jeg vet at du ikke kommer til å tro meg, og jeg vet at du kommer til å føle at jeg er en skikkelig drittsekk som sier dette, men det blir faktisk bedre. Jeg lover deg at det blir bedre, og at det ikke vil være slik for alltid». Jeg var så sint. Jeg hadde mest lyst til å slå til ham, så sint var jeg! Men bedre, det har det blitt. Jeg hadde aldri i livet kunne drømme om et liv som dette den gangen, og jeg er så uendelig takknemlig for at livet mitt har blitt som det har blitt. Jeg ber ikke om å få slippe all angst for all fremtid, jeg takker for at jeg er så fri for angst som jeg er. For at det ikke går utover livskvaliteten min, og for at det ikke går utover menneskene jeg elsker. For at opplevelsene har gjort meg hundre ganger sterkere, og for at jeg har lært å sette pris på alt det gode ved livet.

Jeg er sikker på at det å ha denne fobien, og det å ha opplevd angst på den måten jeg har, har gjort meg til et bedre menneske enn jeg ville ha vært om det ikke var for emetofobien. Til en bedre venninne, datter, søster, kjæreste og ikke minst mor. Jeg kan strekke meg så langt som til å si at jeg på mange måter er takknemlig for angsten, uten at jeg skal bli altfor personlig her.. Den har vært min verste fiende, men også en livredder. Det er en mening med alt, det er jeg overbevist om.

Det var «litt» om emetofobien, jeg håper det var enkelt og greit forklart? Om det måtte være noe er det selvfølgelig bare til å spørre, det er ikke enkelt å skrive på en måte som dekker over det hele samtidig som man setter grenser for hvor mye personlig man ønsker å dele på en offentlig blogg :) Og ja – jeg er straks tilbake på bloggfronten. Datamaskinen min har takket for seg, og jeg må venne meg til Kenneths laptop, og ikke minst ordne alle programmene jeg er så avhengig av for å kunne gjøre alt skikkelig. Jeg håper dere har det fint og at dere nyter sommerværet som endelig er på plass! Ha en herlig kveld!

Ammebh’er trenger ikke å være stygge!

Kategori: Mammarollen, Tips og triks | 6 kommentarer » - Publiser mandag 12. mai , 2014 kl. 14:35

/Sponset

Et aldri så lite innlegg til de som er lei av stygge ammebher som ser og føles slitt ut allerede før bruk.. I rest my case; 

ammebher med god støtte og som ser bra ut

Glammom.se har et bredt utvalg av lekre ammebh’er som både ser bra ut, og som gir god støtte – og ikke minst, er veldig praktiske til sitt formål. Du finner selvfølgelig også matchende truser på nettbutikken. Det er mye som skjer med kroppen når man nylig har gått igjennom graviditet og fødsel, men én ting er sikkert; undertøyet trenger ikke å være usexy og bestemor-aktig av den grunn. Ta gjerne en titt innom deres nettside, anbefales på det sterkeste! :) Selv har jeg den knallrosa bh’en, og en ammevennlig treningsbh fra deres nettside. Superfornøyd!

Hjemmeværende mamma – men alt annet enn bokstavelig talt!

Kategori: Mammarollen | 48 kommentarer » - Publiser lørdag 10. mai , 2014 kl. 18:53

Noe som i starten sjokkerte meg veldig, var spørsmålet om om angsten for å kaste opp/bli smittet av omgangssyke (som barna som oftest blir i barnehage) var grunnen til at Sienna ikke skal i barnehage. Jeg ble selvfølgelig ikke fornærmet over spørsmålet, heller sjokkert. Ikke så mye over det faktum at de trodde angsten var såpass ille, men mer det at de tydeligvis trodde at jeg kom til å holde Sienna, og meg selv, unna både barn og smitte. Det har alltid vært den største selvfølge for meg at så lenge mitt barn skal «gå hjemme» sammen med meg, er det alt annet enn hjemmeværende vi skal være. Hun skal riktignok ikke i barnehage ennå, men hun skal i hvert fall ikke bare gå hjemme! Jeg skal gjøre alt jeg kan for å dekke absolutt alle hennes behov, og jeg vil gjøre mitt beste for at det å gå hjemme sammen med meg skal være minst like givende, lærerikt og sunt for henne som det en barnehage ville ha vært. Angsten er overhodet ikke grunnen til at jeg holder henne hjemme – hun er rett og slett hjemme fordi jeg ønsker at hun skal være det, og at jeg ikke vil gå glipp av hennes første tid.

Det er selvfølgelig ikke feil å ha barnet sitt i barnehage, men jeg vil ha slutt på at det skal bli stemplet som feil å gå hjemme med barnet sitt. Derfor vil jeg ta opp noen argumenter andre kommer med rettet mot hjemmeværende mødre, og mine svar på det. Dette er slik vi kommer til å gjøre det, og det jeg anser som riktig når man skal gå hjemme med barn.

DSC_0062

Barnet vil jo aldri bli sosialisert! 
Jo, det vil hun. Fire ganger i uken er det barnetreff for barn i alderen 0-6 år, én gang i uken er det mulighet for åpen barnehage, annenhver lørdag er det svømming og utenom det kjenner jeg flere med barn i Siennas aldergruppe (og flere blir det jo bedre kjent vi blir på barnetreff og evt. åpen barnehage senere). Vi kommer ikke til å benytte oss av alle tilbudene hver eneste dag altså, men som dere ser har vi muligheten til det om vi vil det. Det er jo faktisk mye mer sosialisering i løpet av en uke enn det barnet ville ha hatt i barnehagen dersom vi valgte å benytte oss av hvert tilbud hver dag. Så at det er dårligere sosialisering for henne å gå hjemme sammen med meg, det er rent tull.

Hun kommer til å bli altfor avhengig av deg når hun aldri ser andre enn deg.
1. Hun kommer til å se andre enn meg hver eneste dag, ettersom vi aldri kun skal sitte hjemme bare hun og meg (og pappaen selvfølgelig), med mindre hun er syk.
2. Vi har et flott nettverk av mennesker rundt oss som elsker Sienna, og som gjerne vil passe henne. Det er ikke det at jeg selv har behov for barnepass, men jeg vet hvor viktig det er for Sienna at jeg lar andre passe henne av og til, nettopp fordi hun må bli vant med at mamma (og pappa) ikke alltid er der. Hun har hele tre sett med flotte besteforeldre, flere onkler og tanter som gjerne kunne tenke seg å passe henne. Dette vil absolutt dekke behovet hun vil ha for å vennes til å være borte fra foreldrene sine tilstrekkelig.

Hun trenger all læringen som skjer i forkant av at hun skal begynne på skole. 
Jeg er, og kommer til å være flink til å snakke med henne og fortelle hva som skjer/hva vi gjør. Enn så lenge går det i «ser du pusen? ser du så fin den svarte pusen er?» og lignende, men etterhvert blir det også «nå tar vi på venstre skoen» og lignende. Telle forskjellige ting, øve på farger og i det hele tatt, det er ting som vil bli en naturlig del av dagen og leken vår. Det vil selvfølgelig ikke overdrives på noen måte, så misforstå meg rett her. Men heller ikke her kan jeg forstå hvordan jeg nødvendigvis blir å gjøre en dårligere jobb enn en eventuell barnehage. Dersom hun på noen måte skulle havne «etter», er det ikke verre enn å kontakte helsestasjonen for tettere oppfølging, råd og veiledning der. Jeg håper og tror at helsestasjonen er for at barn går hjemme med foreldrene utover første leveåret, så der vil det nok være mye god hjelp å hente.

Barn trenger rutiner! 
Det passer meg supert, for det trenger jeg også. Når vi kommer så langt at vi kan ha veletablerte rutiner (vi har jo for så vidt det allerede, men de blir raskt forstyrret av tenner og diverse) vil vi holde fast ved rutinene våre. Vi vil ha et fast tidspunkt å stå opp til, faste måltider og fast leggetid. Når det nærmer seg leggetid blir det nedtrapping av aktiviteter og det blir lagt opp til rolige aktiviteter, akkurat som i de fleste hjem etter endt barnehage/arbeidsdag før det er på tide med kveldsrutinene. Det vil også være forskjell på helg og ukedag; i helgene blir alt litt mer avslappet, og det vil ikke være fullt kjør en hel dag som det kan bli i ukedagene (når hun blir eldre that is). Jeg syns det er viktig å «markere» når det er helg med at det skal være rom for avslapning, og ikke minst finne på ting sammen som en hel familie.

Barn trenger å både slå seg og krangle, slik de gjør i barnehagen. 
Dette er jeg (smertelig, bokstavelig talt, hehe) klar over, og det vil det nok også bli selv om hun ikke er i barnehagen. Det krever mye å la barna utforske på egenhånd når de har begynt å reise seg og lignende, men det er veldig viktig å la de finne ut av ting på egenhånd – både med tanke på fysisk utforskning av verdenen, og samspillet mellom hverandre. Man skal selvfølgelig passe på barnet og sørge for at det ikke går galt (det er en ren selvfølge, både som mor og som barnehageansatt!), men det er likevel viktig å la barna utfolde seg selv. Angående lek og krangel med andre barn er det også viktig å la de finne ut av ting på egenhånd etter min mening. Selvfølgelig skal det ikke bli fysisk, og man som voksen skal gripe inn når det trengs (det er her det er viktig å vite forskjellen på når man skal gripe inn og når man skal la være, som selvfølgelig er enklere å vite dersom du er utdannet innen barn og pedagogikk, men det er da helt ærlig ingen heksekunst for en mor å vite heller), men barn må lære seg å finne ut av ting på egenhånd. Det blir ingen heksekunst å kunne se an situasjonen, det hadde nok vært vanskeligere å ha et godt syn for sånt om man ikke ser barna sine sammen med andre unger bortsett fra en helg nå og da, som det ofte kan bli dersom barnet går fulle dager i barnehage, enn når du er vant med å ha barnet ditt sammen med andre barn selv hver dag.

Barnet trenger stressende morgener og «fullt kjør». 
Det kommer garantert stressfulle morgener, det er ikke til å komme ifra. Flere dager vil være stappfulle av avtaler og gjøremål, og det blir uten tvil et sabla stress av og til. Men samtidig er dette noe jeg uansett hadde gjort mitt beste for å unngå – barnehage eller ei. Og kanskje spesielt om hun skulle i barnehage! Jeg hadde heller stått opp litt tidligere og brukt god tid på stell, frokost og kos før barnehagen enn å i full fart levere henne der med bare halve kroppen påkledd – for å sette det på spissen. Det er jo faktisk ikke mye tid man får sammen med barnet i ukedagene dersom det skal i barnehage, så koselige morgenstunder hadde vært en selvfølge for meg. Og det blir det også selv om hun ikke skal i barnehagen, men at det blir stress og «fullt kjør» nå og da er ikke til å komme ifra.

søvn baby seks måneder

Dette tror jeg dekker opp for det meste innen dette, eller hva tror dere? Det føles rart å måtte forsvare at jeg ønsker å oppdra mitt eget barn, for å være ærlig. Det er vondt å tenke på at det har blitt nærmest en tabu for mødre å være hjemme med barna sine, når det tidligere var en selvfølge. Jeg er så utrolig glad for at jeg har dette valget, og ikke minst at jeg har muligheten til å gjøre dette slik jeg selv ønsker å gjøre det – på barnets premisser, og i følge barnets behov. Det hadde aldri vært riktig for meg å være hjemme med henne dersom det ikke fantes muligheter for verken sosialisering eller annet, da hadde det aldri vært et spørsmål en gang. Det er en så utrolig viktig del av det å oppdra et barn, og det er tydelig hvilke skader det gjør på barna dersom de ikke er vant med dette før de når skolealder. Men at barnehage er det eneste riktige for ethvert barn, det er noe jeg vil ha meg frabedt å høre. Går man inn for det kan man gjøre en minst like god jobb som hjemmeværende mor, som det enhver barnehage kunne ha gjort!

Når alt dette er sagt, vil jeg si at Sienna med all sannsynlighet skal i barnehage etterhvert. Men ikke ennå. Og vet du? Det er det beste valget vi kunne ha tatt for vår familie! Jeg håper jeg har fått forklart litt om hvordan vi tenker å gjøre det og våre planer fremover, slik at det kan bli litt færre hevede øyenbryn og dømmende blikk i forhold til min tittel som hjemmeværende mamma. Også vil jeg si til alle mødre; stol på dere selv og deres magefølelse. Det som er det riktige for den ene, trenger overhodet ikke å være det riktige for den andre. Jeg vet hvor uendelig lett det er å ta seg nær av hva alle andre måtte mene – men til syvende og sist lønner er det du selv som vet hva det riktige for din familie er.

Hjemmeværende med barn? Tips til sosialisering og lek med barna!

Kategori: Mammarollen, Tips og triks | 5 kommentarer » - Publiser fredag 2. mai , 2014 kl. 11:05

Dette er mine personlige meninger, og ingenting annet.

Jeg skal som bloggens design forteller, være en såkalt «stay-at-home-mom» for Sienna, og det i uviss periode. Jeg har ingen klar plan, annet enn at hun med all sannsynlighet skal i barnehage etterhvert. Bare ikke ennå. Jeg har muligheten til å være hjemme sammen med henne, og ingenting er bedre enn det etter min mening (selv om jeg uten tvil har forståelse for at det ikke lar seg gjøre for alle, for å ha det sagt først som sist!). Men å gå hjemme med barn kun for å bokstavelig talt gå hjemme, syns ikke jeg personlig er helt greit. Barn har mange behov, og for å tilrettelegge det på best mulig måte for barnet med tanke på livet videre når det gjelder både eventuell barnehage senere, skole og etterhvert jobb og voksenlivet er sosialisering av barnet avgjørende. Og nei – det holder virkelig ikke med barnas søsken.. Det kan strengt tatt ikke kalles sosialisering etter min mening. 

Her er mine tips til hva man kan finne på for å la barna sosialiseres:

Floral-Heart-Patern Barnetreff. 
Det arrangeres barnetreff stort sett over alt – snakk med helsesøsteren i din kommune (eller send en mail til nabokommuner dersom din helsesøster ikke vet om noe), og søk litt på Internett etter det. Om det ikke finnes noe som helst i din kommune kan du kanskje hive deg på i en annen, eller kanskje slå deg sammen med andre med barn for å få det til selv? Selv har vi akkurat startet å gå på barnetreff i Ålesund (link, alle med små barn fra Ålesund/omegn bør sjekke ut denne Facebook-siden!), og har planer om å møte opp der to-tre ganger i uken.

Floral-Heart-Patern Åpen barnehage. 
Dette går mye inn i barnetreff, men er likevel et eget arrangement i en av kommunene rundt der jeg selv bor. Åpen barnehage har vi tilgjengelig én gang i uken, og vi har tenkt til å prøve det ut etterhvert (enn så lenge syns jeg det holder med barnetreff, men vi får se! Moro å variere litt).

Floral-Heart-Patern Svømming. 
Mange svømmehaller er det mulig å leie, så hva med å slå deg sammen med andre mødre/par med barn på ditt barns alder, og leie svømmehallen en fast dag i uken/annenhver uke eller lignende? Å bade er moro for de aller fleste barn – og ikke minst deilig for oss foreldre også. Vi har pleid å dra sammen med en venninne av meg og hennes datter, det er så artig å se Sienna plaske i vei og storkose seg i vannet!

Floral-Heart-Patern Arrangerte trilleturer. 
Dette er en flott måte å bli kjent med andre på uten at det trenger å være kleint (man kan jo bare snakke om det man ser i naturen, om samtalen skulle stoppe opp litt), og barna kan raskt få nye kompiser eller venninner på denne måten. Ja, også får mamsene trimmet seg litt da!

Floral-Heart-Patern Ingen gode tilbud der dere bor? 
Heng opp en lapp på helsestasjonen eller legekontoret med overskriften «Trillebuddies ønskes!» eller lignende, og du vil garantert vekke oppmerksomheten blant småbarnsforeldre. Skriv litt om hvem du og barnet ditt er, og hvordan de kan nå deg for å avtale trilletur eller lignende. Å invitere noen hjem til seg på denne måten er lite lurt, men det kan man jo ta etterhvert som man blir kjent – så får barna leke seg sammen også.

Hva pleier/pleide du og barna å finne på for sosialiseringens skyld? Har du flere tips? 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.