Bloggnorge.com // Lizbeth Osnes – Behind the scenes
Start blogg

Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Det er vanskelig å være mamma

Kategori: Mammarollen | 16 kommentarer » - Skrevet lørdag 2. august , 2014 kl. 21:01

Før jeg ble gravid hørte jeg det over alt; hvor vanskelig, hardt og tøft det er å være mamma. Joda, jeg kunne jo forstå det – å stå opp flere ganger i løpet av natten, aldri få bestemme selv når man skal sove, å alltid måtte være tilgjengelig for en liten tass som er så avhengig av deg, å skifte x-antall bleier i løpet av dagen og det å aldri kunne finne på noe som «egen person», det måtte være travelt. Det måtte være slitsomt å miste venner fordi du ikke lenger kan bli med på alskens fester, og det må være tøft for parforholdet når man krangler om hvem som skal gjøre hva i hjemmet. Det var slik jeg oppfattet ordene «det er vanskelig å være mamma». Etter at jeg selv begynte å vurdere barn for alvor, ble gravid og selv ble mor må jeg le av meg selv. Det, er ikke det som menes når man sier at det er hardt å være foreldre..

Å stå opp flere ganger i natten gjør jeg med et smil – å vite at barnet mitt trenger meg er en god følelse, og å kunne få kose litt ekstra før neste dag er enda bedre – når hun legger seg om kvelden savner jeg henne med det samme, så at jeg får enda litt mer tid sammen med henne før en ny dag begynner er rett og slett bare godt. Å skifte bleier er noe av det koseligste jeg vet om, å la de søte små tærne bli både luftet og kysset på får den deiligste barnelatteren i verden til å trille, og da triller både mammalatteren og ofte en tåre av glede fra mammaens øyne også. Det daglige stellet, kosen, leken, læringen.. Det er en ren fryd, alt sammen. Selvfølgelig kan også jeg bli sliten, jeg er ingen Superwoman, men om det ikke hadde vært for at jeg var sliten og ville slappe av i eget selskap (eller i verdens beste armkrok) når kvelden kom og poden lå trygt i sengen sin, ville jeg ha kjedet vettet av meg så snart hun var i seng. Så akkurat den følelsen av å være sliten er også bare skjønn, og helt nødvendig.

Nei, ingenting av dette er verken slitsomt, hardt, tøft eller vanskelig. Men om alle disse ordene, blant mye annet, beskriver det å være mamma? Så absolutt. Det er vondt å elske noen så ubeskrivelig høyt, for det betyr også at man er så uendelig redd for alt som kan skje. Når hun sover, kan jeg fremdeles ikke slappe helt av – hva om noe skjer? Hva om hun slutter å puste? Hva om hun på en eller annen måte blir kvalt av dynen? Eller når vi er på trilletur – hva om bilen som kommer mot oss, blir styrt av en ruspåvirket fører som mister kontrollen og farer rett inn i oss? Eller hva om det begynner å brenne? Eller om noen bryter seg inn i leiligheten, og ikke lar meg trøste barnet mitt om hun gråter? Eller det som enda verre er..? Tankene er så mange, og så forferdelig vonde. Jeg tror det er normalt, denne konstante klumpen i magen, redselen for at noe skal skje med det aller kjæreste vi har her i verden.

fulltidsjobb som mamma

Tankene går videre til livet senere. Hva om hun blir mobbet på skolen? Hva om hun får vansker med å lære, som gjør hverdagen vanskelig for henne? Hva om hun ikke føler at hun er god nok? Hva om hun skulle slite med dårlig selvtillit? Hva gjør vi dersom hun skulle bli mobbet? Hvordan tar man tak i det? Hva kommer lærerne hennes til å gjøre? Vil hun se at alt vi som foreldre gjør, er til hennes eget beste og ikke for å være slem? Vil hun havne i feil miljø, få venner vi som foreldre ikke kan fordra? Vil vi kunne gjøre en god nok jobb, også i fremtiden..?

Det er dumt å tenke slik. Det er vondt, og det er vanskelig. Men jeg tror, nei, jeg vet, at alle foreldre er inne på tankene – kanskje når de for tredje gang før de legger seg lister seg inn på barnerommet for å se en sovende prins eller prinsesse, trygg og god i sengen sin. Eller når de våkner til lyden av stillhet – den skumleste lyden man som foreldre vet. Barnet skulle ha våknet av seg selv til nå, skulle det ikke..? Hva om noe har hendt? Den evige redselen for at noe skal gå galt, eller for at man selv skal feile langs veien. Den uendelige kjærligheten er det som gjør livet både verdt å leve, og den som gjør at vi frykter nettopp livet, på én og samme tid.

Det er vanskelig å være mamma – det å elske noen så betingelsesløst og fullstendig uten grenser gjør at man har hele livet på spill, hele livet som innsats, samtidig som det er det mest fantastiske i hele verden. Evig, uendelig kjærlighet… Det er klart det er skummelt.

Annonser

Kommentarer

  1. Astrid sier:

    Så fint innlegg, og gøy å lese om dine erfaringer! Jeg må være ærlig; jeg synes det var drittøft å bli mamma pga søvnmangel, mangel på egentid og alt det andre mammalivet medfører. Jeg fungerer ikke med lite søvn og sliter også med å sovne når jeg vet jeg blir vekket om litt, så for meg har mammalivet til nå vært preget sv mange tårer pga jeg er utslitt. Og det til tross for at jeg har fått et barn som sover relativt godt. Selvsagt er det fantastisk og jeg ville ikke byttet livet mitt mot noe, men for meg (og mange andre) ER hverdagen som spedbarnsforelder TØFF, og jeg tror det er viktig at man vet at dette er vel så normalt sånn at man ikke føler seg som en mindre vellykket mamma av den grunn. Mødres dårlige samvittighet er ikke å spøke med. Så, ja, man kan oppleve spedbarnstiden som deg ( og tro meg jeg unner deg det, ikke misforstå meg!!!!!) men det er også helt normalt å bli ufattelig sliten og for min del så står jeg aldri opp med et smil om natten og jeg synes der er herlig når det blir voksentid på kvelden ;)

    • Nei, det er helt klart at man opplever det forskjellig, det er det ingen tvil om :) Jeg er jo vant med et liv med spiseforstyrrelser og angst, så å måtte stå opp om natten, nesten ingen søvn og å være konstant sliten er jeg mer enn vant med for å si det slik.. Å ha barn (for meg) fører ikke med seg i nærheten av like mye nattevåk, søvnmangel og utbrenthet som det å ha angst og anoreksi, så det er vel kanskje derfor jeg ikke blir sliten av det =) Men ja, jeg forstår jo selvfølgelig at det er slitsomt alt dette også, og det må det jo nesten være for at vi skal syns det er litt godt når kvelden kommer og barna er lagt :)

    • Marte sier:

      Jeg må nesten si meg enig med Astrid, det er tungt! Men samtidig fantastisk. Nå er min 1 år, og det går opp og ned nesten hver dag, dager hvor hjertet mitt hele dagen vil eksplodere av kjærlighet, og andre dager hvor tålmodigheten min nesten ikke klarer mer.
      Men jeg har heldigvis en snill kjærest som lar meg komme ut av huset alene, uten egentid hadde jeg ikke holdt ut tror jeg! Jeg elsker datteren min, men kan ikke lyge å si at det hverdagen bare er lett :)
      Det er fint å høre at du klarer denne overgangen så bra! :)

  2. Marit sier:

    Åh, sukk <3 Ikke så mye mer å si enn det, fint skrevet :)

  3. TS sier:

    Ååå fint innlegg… Er så enig med deg, det gjør faktisk litt vondt å elske noen så mye <3 for med all kjærligheten kommer det også en redsel som er så forferdelig vond…. Men det er jo også ganske godt å elske noen så masse, så ubetinget <3

  4. Ida sier:

    Fullstendig enig!! Hun er hjertet mitt! <3

  5. Anya Elice~ sier:

    ååh så fint skrevet! Du er og kommer til å bli en fantastisk mamma oppover årene Lizbeth! <3

  6. Anne Siri sier:

    Åh for et fint innlegg! Datteren din er heldig som har en mamma som deg :)

  7. Ida B sier:

    Så utrolig fint innlegg Lizbeth. <3 Du skriver så levende og ærlig, liker det. Føler mye på akkurat samme måte, men spretter ikke alltid opp av sengen midt på natten hvis mini er misfornøyd og turner i sengen da. Haha. Men den uendelige kjærligheten, og frykten som alltid ligger i bakhånd, der er jeg enig :) For noen år siden tenkte jeg at jeg gruet meg til å få barn, fordi jeg visste at jeg ville bli en person som kom til å tenke på de tingene som kan gå galt, og plages av det. Det er heldigvis ikke et stort problem, men skal innrømme at jeg også går inn til han et par ganger på kvelden etter han har sovnet bare for å se at alt er bra.. :)
    ..Jeg tror også det blir mest slitsomt når hverdagskabalen skal legges, med barnehage, to i full jobb, lage ordentlig middag, fritidsaktiviteter/trening og husarbeid. Men samtidig gleder jeg meg så masse til å f.eks. være med på fotballkamper hvis mini velger å spille fotball. :) Og å ha masse familietid i helgene.

    • Tusen takk :) Ja, den frykten er forferdelig.. Jeg går inn til henne flere ganger før jeg selv legger meg, og står jeg opp om natten for å tisse eller lignende må jeg alltid innom barnerommet ;) Det blir bedre og bedre med tiden i hvert fall, det kan jeg trøste meg med :)

      Ja, det blir nok en utfordring, men jeg tror man kjapt kommer seg inn i det og finner rutiner som passer for seg og sin familie =) Hihi, jaa, gleder meg til å være en aktiv «heia-mamma» som skal følge med på hva enn det måtte være av sport eller andre fritidsaktiviteter =)

  8. solami sier:

    Vakkert skrevet <3 Jeg kan ikke tenke meg livet uten ungene… De gir meg så mye. Småbarnstiden er hektisk, men jeg ville ikke vært den foruten.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.